Penger og Handel

Handel på Eiron

Hver av de forskjellige landene på Eiron har sine egne pengeenheter, og sine egne handelstradisjoner. Panzotta, Eiron, og Imperiet benytter alle egne mynter, mens Kirrai har frem til for få år siden bare benyttet andre lands mynter og rene metaller. I det siste har Kirrai trykket opp veksler på rispapir, men disse har ikke slått særlig an da folk fra andre land nekter å bruke dem. Gjeldsbrev er vanlig, men dette er ikke knyttet til noen bestemt person, og dermed ansett som verdiløst av svært mange. I Dunkelwald og Vargheim finnes kun byttehandel, mange i landene er ikke engang kjent med konseptet penger.

Byttehandel er vanlig i alle land, men ofte gjør man avtalen i et antall mynter, selv om ingen faktiske mynter er involvert. Det er vanlig å bruke mynter på tvers av grensene, metallet har den samme verdien overalt. Eirisk mynt som havner i Imperiet vil dog etter all sannsynlighet bli smeltet om... og det motsatte er også tilfellet. Panzottisk mynt blir derimot godtatt over alt, og får ofte god kurs, siden alle må handle med Panzotta, om de liker det eller ikke.

Merk at det gamle systemet utgår, og at norske penger IKKE brukes som spillpenger lenger.



Eirisk mynt

Kongeriket benytter fire forskjellige mynter:

  • Gullshilling - Sjelden sett av vanlige folk. Tilsvarer hundre mark.
  • Sølvmark - Den vanlige mynten for større innkjøp.
  • Messingstykke - Vanlig mynt til å kjøpe ting på kroa. Det går tjue messingstykker på en mark. Kalles også en Konge, da dette er kongens mynt.
  • Tinnknert - Den minste mynten brukt i Eiron, og har samme verdi som et halvt messingstykke. Heter egentlig Dronning, siden dette er dronningens mynt. Tinn har relativt liten verdi, så denne mynten blir ikke brukt noe særlig utenfor Eirons grenser.

1 gullshilling = 100 sølvmark = 2000 messingstykker = 4000 tinnknerter



Imperialsk mynt

Imperiet benytter tre forskjellige mynter:

  • Lothar - Mynt av gull sjelden sett av vanlige folk. Tilsvarer hundre artemis.
  • Artemis - Mynt av sølv, vanlig for større innkjøp.
  • Centurion - Vanlig mynt av kobber til å kjøpe ting på kroa. Det går ti centurioner på en artemis.

1 lothar = 100 artemis = 1000 centurioner



Panzottisk mynt

Panzotta benytter også tre forskjellige mynter:

  • Skip - Sjelden sett av vanlige folk. Tilsvarer hundre anker.
  • Anker - Den vanlige mynten for store innkjøp.
  • Sjarm - Vanlig mynt til å kjøpe ting på kroa. Det går tjue sjarmer på et anker.

1 skip = 100 anker = 2000 sjarmer



Da-Rachansk mynt

I Da-Rachas benyttes tre typer mynt. Utenlandsk mynt blir sett på som uren, og smeltes alltid om. En del kjøpmenn er derimot smarte nok til å beholde panzottisk mynt til å handle med utlandet med, da denne gir bedre kurs. Veksler blir ikke brukt i Da-Rachas, da mange mener det er urent (eller pysete) å sette ned avtaler på papir. I stedet brukes runde, flate steiner, gjerne så store som et slipehjul. Størrelsen på steinen setter verdien.

  • Djabban - Sjelden sett av vanlige folk. Tilsvarer femti anjarach.
  • Anjarach - Den vanlige mynten for store innkjøp.
  • Bloddråpe - Vanlig mynt til å kjøpe ting på kroa. Det går ti bloddråper på en anjarach.

1 djabban = 50 anjarach = 500 bloddråper



Vert, hva koster mjøden?

Å gi en nøyaktig prisliste for forskjellige varer på Eiron er ikke mulig, da prisene varierer sterkt fra land til land og sted til sted. Prisene er oppgitt i eiriske messingstykker (eller panzottiske sjarmer, om du vil), og er rettledende, for å gi folk et inntrykk av hva ting omtrent er verd. Variasjoner kan oppstå i spill, av mange forskjellige grunner. Og det er som regel mulig å prute!

En vanlig håndverker kan regne med å tjene omtrent ti messingstykker i uka, det samme kan en soldat, men han vil vanligvis få mat og losji i tillegg. En bonde tjener litt mindre, en handelsmann kan tjene mye, mye mer, alt ettersom hvor dyktig (eller heldig) han er.

Hvis du skal betale noe i spill med ekte penger skal dette alltid være i mynter, og denne utvekslingen av penger skal være "utenfor spill" (dvs. ikke omtales for mye).



Veiledende prislister

Myntbasert handel

Prisene er oppgitt i eiriske messingstykker eller panzottiske sjarmer.

Vare

Pris

En mugge øl (0,25 l)1
Et brød1
En mugge mjød (0,25 l)2
Et lett måltid (brød og pålegg, grøt)2
Et glass vin (0,2 l, lokal)2
Et glass gammel-gnom (0,1 l)3
Et glass vin (0,2 l, import)3+
Et glass god brennevin (0,1 l)4+
Et større måltid (grønnsaker og kjøtt eller fisk)4
1 alen stoff (ull)8
1 alen stoff (lin)8
Et stort tinnfat14
En liten kniv20
1 alen stoff (silke fra Kirrai)25
Bukse (grov ull)50
Tunika (grov ull)60
Et par sko (lær)70
En kappe (grov ull)80
Et halssmykke i sølv100+
Et spyd180
Skjold600
En stridsøks900
En seilbåt1300
En bygård2500
Ringbrynje3500
En gård med mark4000+
Sverd4000
Et seilskip7500+
Platerustning15000


Varebasert handel

Om noen stusser på prisene er det fordi de er utarbeidet av aristokraten Herr Rudolf Afdenbaden den Yngre fra Eir etter han besøkte fjellfolket i en av hans mer trassige perioder. Prisene er altså gjort basert på Herr Rudolf sine egne spørsmål samt observasjoner han gjorde de ukene han var der.

Vare

Pris

1 kagge mjød1 stk revskinn eller en liten tromme
1 glass mjøden sang
ett sverd3 storvilt skinn
ett skjold"pøh, ska me' de da?"
ett spyd6 storvilt skinn
en kniv2 kaninskinn
smedarbeidalt fra ett kaninskinn til 13 bjørneskinn
matett eller flere smil
rustning(se pris for ett skjold)
Åndenes gunstEtt hulebjørn skinn og ett fjellløveskinn
huslyvære god gjest
En kvinnes gunstStørste fangsten av jaktlaget