Skyggedalslæmsa Arkiv

Alle nyheter fra 1664 eMK

Olgas Dag, 06. dag Augustins Sirkel, 1664 eMK

Frierferd i Rødt

(av Rafael Abrahamsen)
Det var en typisk kveld på Galten - et lystig lag, siden folket i Myrkvatn visste å sette pris på korte netter bedre enn folk flest. Når det er kveldssol kommer det ikke skygger. Vekterkaptein Reginald hadde glimtet med sitt fravær, noe som i og for seg var uvanlig - spesielt siden Claudette var på jobb. Så sluttet enkelte å snakke (mens andre hadde oppmerksomheten mer rettet mot mjøden) i det den før nevnte Reginald den Røde kom gående inn. Han så ut som om han var kledd for hoffball, noe som slett ikke var et vanlig syn i Myrkvatn. Håret hans var bundet bakover i en silkesløyfe, og han luktet av det som utvilsomt var dyr parfyme. Enkelte lurte på om denne utrustningen kanskje var noe av det han hadde ventet på fra handelskaravanen som kom fra huset Salvatore kort tid før. Han vendte seg mot Alvar.

"Unnskyld Alvar... tror du jeg kan hefte frøken Claudette i et øyeblikk?" Han snakket behersket men rolig, og de fleste begynte nå å la sin egen samtale vente, og i steden se på hva vekterkapteinen styret med. "Nja. Det burde vel gå greit." Reginald nikket og smilte, "mange takk", og beveget seg bort til Claudette som stod på gulvet, på vei med et krus mjød. Der falt han sporenstreks på kne og trakk frem en rose fra jakken. "Vil du gifte deg med meg, Claudette?" Hun smilte. "Ja, Reginald." Jubelen stod i taket, og kvelden fortsatte - lystigere enn før, spesielt siden Reginald spanderte.


Thorvalds Dag, 24. dag Julias Sirkel, 1664 eMK

Hyppige Maktskifter i Myrkvatn

(av Rafael Abrahamsen)
Etter at Skyggenes Dal tidlig i vår ble erklært nøytral av Kong Markus, kom den populære magistat Benjamin Maglar tilbake til Myrkvatn, og tok tilbake makten i området - noe slett ingen motsatte seg. Inkvisisjonen hadde dratt tilbake til Eir, og dermed var kirken uten noen makt eller innflytelse i dalen. Noen var misfornøyde med dette, og mente at nå ville Myrkvatn forfalle i kjetteri og panzottisk ost, men de fleste var glade for å få tilbake den friheten de trodde at de skulle få.

Noe av det aller første Maglar gjorde, var å begynne arbeidet med å sette ned lover for Myrkvatn, og samkjøre dette med Reginald den Rødes vektere. Sammen med Reginald, Elfonius og Lukas Steenhaven, ble et offisielt dokument utarbeidet, og Myrkvatn fikk et sett med lover.

I ukene som fulgte var Maglar stort sett den samme gamle, men det var tydelig at det var noe som plaget han. Han bar fortsatt rundt på sverdet, som han kalte for Blodsbror, og noen sa at de hadde hørt han snakke i søvne.

Så, en dag, samlet Maglar folket utenfor Den Vraltende Galte, og forklarte at stemmen som bodde i sverdet hadde gjort han gal. Han kunne ikke lenger anse seg selv som tilregnelig, og var redd for at han var en fare for Myrkvatns folk. Han sa dermed fra seg stillingen som magistrat med øyeblikkelig virkning, og overlot med det samme stillingen til Elfonius. Han forlot så bosetningen, for å forsvinne i skogen.

Elfonius forsatte å styre dalen slik Maglar hadde gjort, og selv om mange først var skeptiske, så han ut til å klare jobben bra. Så sent som denne uken, derimot, kom en litt merkelig utvikling - Vili Hildegard von Trier kom tilbake fra Eir, og etter en kort samtale med Elfonius, ble det erklært at Inkvisisjonen skulle ha rett til å lete opp kjettere i og rundt Myrkvatn, og straffe dem i samarbeid med vektertroppen. Dette ble møtt med blandete reaksjoner - noen mente at Inkvisisjonen ikke hadde noe på stedet å gjøre, men flere påpekte at de hadde blitt kvitt svikeren Jeremias Ask, så vel som å ha sørget for at den ondskapsfulle smeden Thorin hadde fått som fortjent. I tillegg var tilfellet med trollmannen som hadde angrepet i fjor vinter friskt i minnet...


Olgas Dag, 16. dag Julias Sirkel, 1664 eMK

På Frierfot

(av Rafael Abrahamsen)
For ikke så lenge siden kom Tristan inn på Galten, noe bedrøvet, og uten Solrun, noe som var uvanlig, i og med at de to hadde hengt sammen så ofte som mulig de siste månedene. Han begynte å drikke tungt, og få var det som ville plage den sorgtungede trubaduren. Etterhvert dukket også Solrun opp. Hun hadde også et forpint ansikt, og satte seg ned langt unna Tristan, slik at han ikke så henne. Til slutt reiste Tristan seg, noe ustødig, og begynte å synge.

"I Junius Sirkel, i Skyggenes Dal
den fagreste kvinne du kan finne
Jeg til henne altfor stor kjærlighet bar
Den kvinnen lystet jeg å vinne"

De som var på Galten gav hverandre og Solrun meningsfulle blikk med hevede øyenbryn. Tristan sang om hvordan de to hadde gått i skogen, og et par flir viste seg. Til han sang om frieriet. Enkelte visste at Tristan hadde gått og grunnet på slikt, og tross alt var det ingen hemmelighet at de to hadde hverandre kjær. Neste vers avslørte hvordan hun hadde sagt nei til frieriet hans. Enkelte gav Tristan medlidende blikk. Andre gav Solrun medlidende blikk.

Og noen gav Tristan irriterte blikk.

Solrun reiste seg, hvisket noen ord til Lindea, og gikk ut. Tristan fortsatte, men han hadde sett henne. Stemmen hans var sårbar og nesten gråtkvalt, og tårer presset seg fram i
øynene hans.

"Hun reiste ifra meg, hun reiste så ut
Den fagreste kvinne du kan finne
Hun kommer tilbake når sorgen er slutt
Den kvinnen lar seg ikke vinne."

Med det satte Tristan seg igjen. Han vinket til seg en av Malthus-slekta, og fikk påfyll til kruset sitt.

I noen knappe måneder kalte han seg Sølvstrupe. Nå var det tilbake til Sorgstrupe igjen.


Tristans Dag, 01. dag Julias Sirkel, 1664 eMK

Splid i Trilenira

(av Rafael Abrahamsen)
Kirken har i det siste trukket tilbake flere av sine riddere fra Trilenira. Tidligere har det vært mange diskusjoner mellom Hertug Winter og Justikaren som har utviklet seg til lite annet en krangler, og etter at Hertug Winter la ned et kompromissløst krav om at kirkehæren skulle stille med nok mannskaper til en invasjon av Vargheim, fikk Justikaren nok og trakk alle sine styrker ut av hertugdømmet, for å sende dem sørover hvor de kunne komme til nytte i striden mot Imperiet. Winter står nå uten annet forsvar mot barbarene i nord enn sine egne verdslige styrker, som neppe er nok til å motstå en invasjon av samme størrelse som den som ble fylket for fire år siden av Ørnebror.


Tristans Dag, 01. dag Julias Sirkel, 1664 eMK

Spyddrap i fjellene.

(av Dr. Solomon Brynn)
Sent i går ettermiddag ble lykkejegerene og ekteparet Sølvi og Ståle Gruve funnet spyddrept et stykke oppe i fjellene.
De to tilskadekomne og avdøde skal ha sagt til Dr. Brynn at de hadde, bare noen dager før, overhørt Rimdal snakke i søvne om en sølvgruve oppe i fjellene.

Rimdal selv stiller seg uforstående til dette, og nekter for at han snakker i søvne.


Lindas Dag, 28. dag Junus Sirkel, 1664 eMK

Skyggenes Kollegium

(av Rafael Abrahamsen)
Knapt tre uker etter at Ørnebror tok med seg folk vekk fra bosetningen og kirkeridderne falt for skyggene, kan man observere en gjennomgående trend på vertshuset Galten. Rundt et bord i hjørnet har en liten gruppe folk begynt å samle seg regelmessig. Disse ser ut til å diskutere saker og ting som for folk flest virker litt vel akademisk til å egentlig være interessant, men de er høflige i sin omgang med andre, og virker svært opptatt av sine diskusjoner. Først er det bare Reginald den Røde, Skriver Steenhaven og Karttegneren Ruben. Etter hvert kommer også Dr. Solomon Brynn til. Over tid blir det flere. Det virker som om de utdannede i Dalen samler seg, de som er lesekyndige og har mye boklærdom. Arkitekten blir sett i deres nærvær. Etter et par uker, spør Rimdalen hva som foregår, om det er av nysgjerrighet eller at han øyner profitt, se det vet ingen.

Svaret han får fra Steenhaven og Ruben er at Skyggenes Kollegium møtes der. At dette er en forsamling av de utdannede, som deler sin kunnskap med hverandre og speider etter måter den kan komme dalens innbyggere til gode. De diskuterer kart og stedsnavn, byggetradisjoner og planteliv, historie og politikk, religion og litteratur. Det snakkes om muligheten for å kunne utdanne folk i dalen, på det mest grunnleggende plan, det vil si å lære folk å lese hvis det kan komme til nytte i deres arbeide. Et poeng som nevnes flere ganger er behovet for å samle kunnskap om verdens mangfoldige finurligheter, for bedre å kunne forberede folk på de farer dalen innebærer. Dr. Brynn nikker, hans kappe av kuriøs kunnskap lettes litt. Steenhaven sier at Skyggens Kollegium er ment å være en støtte for dalens innbyggere. Selv om det vil være eksklusivt for de akademisk rettede, vil det være en kilde til kunnskap og undersøkelser for dalens beste. Vekterleder Reginalds deltagelse sikrer at informasjon kan nå lovens voktere fort og effektivt.

Slik blir Skyggens Kollegium kjent for dalens folk. Kanskje en heller uinteressant gruppering for de fleste, men muligens verdt å snakke med om man skulle ha noen spørsmål av en mer esoterisk eller akademisk art.


Moderens Dag, 23. dag Junus Sirkel, 1664 eMK

Hattemaker funnet drept.

(av Dr. Solomon Brynn)
Hattemaker Andreas Brem, av Jørundby i Livholdt, ble funnet drept i sin arbeidstue tidlig i morges. Motivet for drapet er enda ukjent. Andreas etterlater seg kona Birgitte Brem og sine to døtre Vigdis og Herdis.


Moderens Dag, 23. dag Junus Sirkel, 1664 eMK

Godt fiske i Panzotta

(av Rafael Abrahamsen)
Andrea Tagatini, overhodet for Tagatini-familien, melder at fisket denne sommeren har vært særledes godt, og at fiskelykken ser ut til å fortsette. Mye av denne fisken vil bli eksportert til Eiron, Imperiet og Kirrai, og Tagatini håper på at også folket i Skyggenes Dal vil til slutt nyte godt av disse havets frukter.


Simals Dag, 22. dag Junus Sirkel, 1664 eMK

Uro i Imperiet

(av Rafael Abrahamsen)
Det meldes om uro, kamper og opptøyer fra flere hold i Imperiet. Det er uvisst hva dette skyldes, og om det er noen sammenheng mellom de mange opptrinnene.


Thorvalds Dag, 19. dag Junus Sirkel, 1664 eMK

Trollmann berserk i Eir

(av Rafael Abrahamsen)
Det som begynte som en vanlig dag på markedet i Eir, endte som et blodbad uten like. Ingen forstod hva som skjedde, før folk ble revet i filler av energiutladninger, vogner sprengt i filler av kraftige eksplosjoner og bygninger satt i brann. Angriperen var en tidligere ukjent trollmann, med veldige krefter. Uten å nøle slapp han disse kreftene løs på Eirs borgere med et enormt raseri, tilsynelatende uten grunn. Han ble uskadeliggjort av en større styrke Kirkeriddere, men ikke før han rakk å drepe eller såre alvorlig flere riddere. Trollmannen ble brent på bålet samme glass. Inkvisisjonen er nå på leting etter flere som kan ha samarbeidet med ham.


Simals Dag, 15. dag Junus Sirkel, 1664 eMK

Fyrst Fyh Dah Fysh myrdet

(av Erik Rimdal)
Det har kommet nytt fra Imperiet til dalen, hvor det fortelles at Fyh Dah Fysh, Fyrsten av Dah Fysh, har blitt funnet myrdet i ørkenen sør for Skumringsfjellene. Fyrsten var på vei til Nordgarnisonen med flere nye slaver, da slavene visstnok skal ha gjort opprør og rømt. Under flukten ble de fleste vaktene drept, og Fyrst Dah Fysh tatt til fange. Han ble senere funnet død i en oase ikke langt fra stedet hvor slavene hadde rømt, henrettet med to raske sverdhugg. De skyldige er fortsatt på frifot, men den sagnomsuste Felir Kulus er satt på saken.


Simals Dag, 15. dag Junus Sirkel, 1664 eMK

Vektertropp i Skyggenes Dal

(av Rafael Abrahamsen)
For å bedre kunne forsvare bosetningen fra både indre og ytre trusler, har Reginald den Røde organisert flere av nybyggerne til en vektertropp. Bronwyn har blitt leid for å sy uniformer, som skal være blå og hvite. Reginald har selv tatt stillingen som kaptein, med Elfonius Markasite som sin nestkommanderende.


Simals Dag, 15. dag Junus Sirkel, 1664 eMK

Annabelle frisk igjen!

(av Rafael Abrahamsen)
Etter å ha vært alvorlig syk i snart fire år, har endelig kongens yngste datter kommet til hektene igjen. Lenge så det ut til at ikke engang kombinasjonen av rikets dyktigste leger og Kirkens mest intense bønner kunne få Moderen til å gi prinsessen helsen tilbake, men endelig har hun kommet på bedringens vei. En tynn og blek, men helt klart friskere prinsesse kunne hilse folket for første gang på lenge tidligere i dag.


Olgas Dag, 28. dag Maias Sirkel, 1664 eMK

Passet er stengt

(av Elin Rimdal)
Dette hørte jeg på Galten en kveld for litt tid tilbake:

"Våren hadde nettop kommet, og tæla var forsvunnet. Marka hadde vel akkurat tørket såpass at man kunne ri inn i dalen igjen. Årets første karavane med forsyninger var på vei inn i Dalen. Forsyningene skulle til Kirkeridderne og Inkvisitørens følge. Ett stykke lenger opp så karavaneførerne passet inn til Skyggenes Dal. Noe blinket svagt langt oppe i lia. Uten og tenke mer på det beordret føreren karavanen til å fortsette inn i passet. Med to speidere oppe på høyden følte han seg trygg. Plutselig fikk han signalet om at alt var vel fra speiderne sine. Karavanen var litt vel nærme passet til å begynne å signalisere nå da. Når hele karavanen var inn i passet og fronten var igjennom lød ett brak og bakken ristet. Alle så innstinktivt opp, kun for å se kampestenene fare imot seg.

Haldor ristet av latter. Som en ekte Bukkhorn moret han seg over det som nå skulle skje.Han hadde overvunnet de to speiderne alene og signalisert til karavanen at alt var trygt. Eneste som var litt dumt var at han rakk sannsyneligvis ikke å være med på festen nede på flatmarka. Dette hadde de planlagt siden tidlig vinter når Ørnebror først hadde sett følget som ventet utenfor passet. Han så tydelig hvor hans kampfrender var posisjonert, karavanefølget kom ikke til å ha nubbsjangs. Når siste person av følget hadde kommet langt nok inn i passet utløste han skredet som skulle stenge passet og tynne ut rekkene til fiendene sine. Og så la han på sprang ned til der hvor den første og så langt viktigste kampen skulle stå.

Ørnebror og Kendor så på hverandre. Nå må skredet komme snart, hvis ikke ville det være for mange å drepe. Adrenalinet bruste i årene til alle kampfrendene deres, det kunne de lett se. Der kom braket og steinene fykende nedover. I samme øyeblikk spratt alle kampfrendene opp og inn i rekkene til fienden. Vargheim folket sloss godt. Men likeså godt sloss fjellfolket. Egentlig sloss alle meget godt, for kampen var intens. Men kort. For få av karavanefolket var kommet igjennom for å gi skikkelig motstand. Nå sto kun en igjen... Karavaneføreren så nervøst omkring seg. Med fiendens blod på seg steg Ørnebror fram, og sa: "DU! løp til dine herrer og fortell dem at passet er stengt. Nå kan de ikke lenger få forsterkninger. Og passet skal være stengt til dere gir Dalen tilbake til folket!"

Og slik ble det!


Simals Dag, 13. dag Aprans Sirkel, 1664 eMK

Uheldige Birger

(av Elin Rimdal)
Etter en lang og kald vinter har Birger klart å forfryse føttene sine flere ganger. Til tross for gjentatte befalinger fra Marwel om å holde seg innendørs, har Birger fortsatt å sitte utpå isen å fiske.
Til slutt gikk det koldbrann i den ene lilletåa, og da slakteren på stedet fikk høre om dette, anbefalte han å amputere tåa så det ikke ble verre. Birger var først skeptisk til dette, men da han fikk vite at han fikk sprit før amputasjonen var han mer enn villig til å gjøre det.
Birger ble med til slakteren og fikk en real støyt med sprit før slakteren hentet øksa. Slakteren var litt uheldig og på et øksehugg hadde han kappet av tre tær. Han renset såret i sprit og bandasjerte så godt han kunne. Birger fikk med seg en klunk sprit hjem for å rense såret selv.
Selvsagt var Birger en lydig kar og renset så godt han kunne, fra innsida...
Og mot alle odds ble Birger bra igjen etter noen uker, og var klar for å ofre en finger eller fler for mere sprit. Han prøvde alle mulige triks for å få fler forfrysninger, uten hell. Alltid var det noen som fant ham og dro ham med seg inn.
Da Marwel for et par dager siden hørte Birger og slakteren forhandle om en ny amputasjon, ble hun rasende og kjeppjagde både slakteren og Birger til skogs. Siden har ingen av oss sett hverken Birger eller slakteren....

Stakkars Birger.

Elin Rimdal


Moderens Dag, 10. dag Marais Sirkel, 1664 eMK

Sølv! Sølv!

(av Ragnar Ødegard)
En tidlig vårløsning og kraftig tøvær førte til at en ivrig gjeng ledet av Erik Rimdal la ut på den første letingen etter mulige områder å starte søkingen etter edelt metall på. De la ut med proviant for 4 dager og godt mot. En uke etter deres avreise kom en veldig medtatt gruppe tilbake til bosetningen. Rimdal selv nektet å fortelle noe fra turen, men resten av gruppa fortalte velvillig historien til Alvar da han bød på gratis mjød. De hadde etter kort tid funnet en elv som Rimdalen hardnakket påstod var pakket til randen av edelt metall. Hvordan han kunne vite det, nektet han å svare på, men elva var uansett for djup akkurat der. De la i vei nedover strømmen, og etter 2 dager kom de til en plass der elva bredte seg ut å ble en halv meter på det djupeste. der satte de i gang prøve-letingen med en enorm iver. Rimdalen hadde skadet foten, og kunne dessverre ikke delta siden det kalde vannet ville gjøre hevelsen mye værre. Rimdalen mente også at de kunne ta en snarvei tilbake til bosetningen slik at de kunne grave helt til den siste dagen med proviant. Siden alle forventet å bli styrtrike i løpet av få dager var det ingen ting å si på innsatsen, men da maten tok slutt ble folk enige om å ta en svipptur tilbake for å hente mer proviant. Svippturen ble under Rimdals ledelse utvidet til en 3 dager lang marsj uten mat eller hvile, for å "sjekke ut" området rundt bosetningen som han så fint kalte det på Rimdalsk Panzottisk.
Det hadde frosset på underveis, og ingen av pionerene var særlig gode i kunsten å skaffe mat eller ly i villmarken. Den siste dagen hadde mange begynt å tenke på personen foran seg som mat, utenom han som gikk bak Rimdalen. Men det skulle vise seg å komme en reddende gnom/skitten fjellfyr. Tidlig på morgenen ble gruppen overasket av Kendor Bukkhorn som tidligere på høsten hadde forlatt bosetningen sammen med Ørnebror. Han viste storsinn og ledet dem på få timer til den smale veien som går til bosetningen. Kendor påstod hardnakket at de hadde gått i ring etter at de forklarte hvor de hadde vært, men dette ble blankt avvist av Rimdalen som deretter skrøt på seg veldig gode stifinneregenskaper.

Alle medlemmene av gruppen (unntatt Rimdalen) sverget samme kveld på at de neste gang skulle ha med en skikkelig skogsmann og proviant for mange uker neste gang det ble mildvær. Rimdalen furtet i noen dager, men planleggingen av en ny ekspedisjon fikk etterhvert humøret til å komme tilbake.
han gikk til og med med på å ta med en skogsvant person, selv om det var "helt overflødig" i følge ham selv.