Skyggedalslæmsa Arkiv

Nyheter fra Julias Sirkel, 1664 eMK

Thorvalds Dag, 24. dag Julias Sirkel, 1664 eMK

Hyppige Maktskifter i Myrkvatn

(av Rafael Abrahamsen)
Etter at Skyggenes Dal tidlig i vår ble erklært nøytral av Kong Markus, kom den populære magistat Benjamin Maglar tilbake til Myrkvatn, og tok tilbake makten i området - noe slett ingen motsatte seg. Inkvisisjonen hadde dratt tilbake til Eir, og dermed var kirken uten noen makt eller innflytelse i dalen. Noen var misfornøyde med dette, og mente at nå ville Myrkvatn forfalle i kjetteri og panzottisk ost, men de fleste var glade for å få tilbake den friheten de trodde at de skulle få.

Noe av det aller første Maglar gjorde, var å begynne arbeidet med å sette ned lover for Myrkvatn, og samkjøre dette med Reginald den Rødes vektere. Sammen med Reginald, Elfonius og Lukas Steenhaven, ble et offisielt dokument utarbeidet, og Myrkvatn fikk et sett med lover.

I ukene som fulgte var Maglar stort sett den samme gamle, men det var tydelig at det var noe som plaget han. Han bar fortsatt rundt på sverdet, som han kalte for Blodsbror, og noen sa at de hadde hørt han snakke i søvne.

Så, en dag, samlet Maglar folket utenfor Den Vraltende Galte, og forklarte at stemmen som bodde i sverdet hadde gjort han gal. Han kunne ikke lenger anse seg selv som tilregnelig, og var redd for at han var en fare for Myrkvatns folk. Han sa dermed fra seg stillingen som magistrat med øyeblikkelig virkning, og overlot med det samme stillingen til Elfonius. Han forlot så bosetningen, for å forsvinne i skogen.

Elfonius forsatte å styre dalen slik Maglar hadde gjort, og selv om mange først var skeptiske, så han ut til å klare jobben bra. Så sent som denne uken, derimot, kom en litt merkelig utvikling - Vili Hildegard von Trier kom tilbake fra Eir, og etter en kort samtale med Elfonius, ble det erklært at Inkvisisjonen skulle ha rett til å lete opp kjettere i og rundt Myrkvatn, og straffe dem i samarbeid med vektertroppen. Dette ble møtt med blandete reaksjoner - noen mente at Inkvisisjonen ikke hadde noe på stedet å gjøre, men flere påpekte at de hadde blitt kvitt svikeren Jeremias Ask, så vel som å ha sørget for at den ondskapsfulle smeden Thorin hadde fått som fortjent. I tillegg var tilfellet med trollmannen som hadde angrepet i fjor vinter friskt i minnet...


Olgas Dag, 16. dag Julias Sirkel, 1664 eMK

På Frierfot

(av Rafael Abrahamsen)
For ikke så lenge siden kom Tristan inn på Galten, noe bedrøvet, og uten Solrun, noe som var uvanlig, i og med at de to hadde hengt sammen så ofte som mulig de siste månedene. Han begynte å drikke tungt, og få var det som ville plage den sorgtungede trubaduren. Etterhvert dukket også Solrun opp. Hun hadde også et forpint ansikt, og satte seg ned langt unna Tristan, slik at han ikke så henne. Til slutt reiste Tristan seg, noe ustødig, og begynte å synge.

"I Junius Sirkel, i Skyggenes Dal
den fagreste kvinne du kan finne
Jeg til henne altfor stor kjærlighet bar
Den kvinnen lystet jeg å vinne"

De som var på Galten gav hverandre og Solrun meningsfulle blikk med hevede øyenbryn. Tristan sang om hvordan de to hadde gått i skogen, og et par flir viste seg. Til han sang om frieriet. Enkelte visste at Tristan hadde gått og grunnet på slikt, og tross alt var det ingen hemmelighet at de to hadde hverandre kjær. Neste vers avslørte hvordan hun hadde sagt nei til frieriet hans. Enkelte gav Tristan medlidende blikk. Andre gav Solrun medlidende blikk.

Og noen gav Tristan irriterte blikk.

Solrun reiste seg, hvisket noen ord til Lindea, og gikk ut. Tristan fortsatte, men han hadde sett henne. Stemmen hans var sårbar og nesten gråtkvalt, og tårer presset seg fram i
øynene hans.

"Hun reiste ifra meg, hun reiste så ut
Den fagreste kvinne du kan finne
Hun kommer tilbake når sorgen er slutt
Den kvinnen lar seg ikke vinne."

Med det satte Tristan seg igjen. Han vinket til seg en av Malthus-slekta, og fikk påfyll til kruset sitt.

I noen knappe måneder kalte han seg Sølvstrupe. Nå var det tilbake til Sorgstrupe igjen.


Tristans Dag, 01. dag Julias Sirkel, 1664 eMK

Splid i Trilenira

(av Rafael Abrahamsen)
Kirken har i det siste trukket tilbake flere av sine riddere fra Trilenira. Tidligere har det vært mange diskusjoner mellom Hertug Winter og Justikaren som har utviklet seg til lite annet en krangler, og etter at Hertug Winter la ned et kompromissløst krav om at kirkehæren skulle stille med nok mannskaper til en invasjon av Vargheim, fikk Justikaren nok og trakk alle sine styrker ut av hertugdømmet, for å sende dem sørover hvor de kunne komme til nytte i striden mot Imperiet. Winter står nå uten annet forsvar mot barbarene i nord enn sine egne verdslige styrker, som neppe er nok til å motstå en invasjon av samme størrelse som den som ble fylket for fire år siden av Ørnebror.


Tristans Dag, 01. dag Julias Sirkel, 1664 eMK

Spyddrap i fjellene.

(av Dr. Solomon Brynn)
Sent i går ettermiddag ble lykkejegerene og ekteparet Sølvi og Ståle Gruve funnet spyddrept et stykke oppe i fjellene.
De to tilskadekomne og avdøde skal ha sagt til Dr. Brynn at de hadde, bare noen dager før, overhørt Rimdal snakke i søvne om en sølvgruve oppe i fjellene.

Rimdal selv stiller seg uforstående til dette, og nekter for at han snakker i søvne.