Skyggedalslæmsa Arkiv

Nyheter fra Maias Sirkel, 1664 eMK

Olgas Dag, 28. dag Maias Sirkel, 1664 eMK

Passet er stengt

(av Elin Rimdal)
Dette hørte jeg på Galten en kveld for litt tid tilbake:

"Våren hadde nettop kommet, og tæla var forsvunnet. Marka hadde vel akkurat tørket såpass at man kunne ri inn i dalen igjen. Årets første karavane med forsyninger var på vei inn i Dalen. Forsyningene skulle til Kirkeridderne og Inkvisitørens følge. Ett stykke lenger opp så karavaneførerne passet inn til Skyggenes Dal. Noe blinket svagt langt oppe i lia. Uten og tenke mer på det beordret føreren karavanen til å fortsette inn i passet. Med to speidere oppe på høyden følte han seg trygg. Plutselig fikk han signalet om at alt var vel fra speiderne sine. Karavanen var litt vel nærme passet til å begynne å signalisere nå da. Når hele karavanen var inn i passet og fronten var igjennom lød ett brak og bakken ristet. Alle så innstinktivt opp, kun for å se kampestenene fare imot seg.

Haldor ristet av latter. Som en ekte Bukkhorn moret han seg over det som nå skulle skje.Han hadde overvunnet de to speiderne alene og signalisert til karavanen at alt var trygt. Eneste som var litt dumt var at han rakk sannsyneligvis ikke å være med på festen nede på flatmarka. Dette hadde de planlagt siden tidlig vinter når Ørnebror først hadde sett følget som ventet utenfor passet. Han så tydelig hvor hans kampfrender var posisjonert, karavanefølget kom ikke til å ha nubbsjangs. Når siste person av følget hadde kommet langt nok inn i passet utløste han skredet som skulle stenge passet og tynne ut rekkene til fiendene sine. Og så la han på sprang ned til der hvor den første og så langt viktigste kampen skulle stå.

Ørnebror og Kendor så på hverandre. Nå må skredet komme snart, hvis ikke ville det være for mange å drepe. Adrenalinet bruste i årene til alle kampfrendene deres, det kunne de lett se. Der kom braket og steinene fykende nedover. I samme øyeblikk spratt alle kampfrendene opp og inn i rekkene til fienden. Vargheim folket sloss godt. Men likeså godt sloss fjellfolket. Egentlig sloss alle meget godt, for kampen var intens. Men kort. For få av karavanefolket var kommet igjennom for å gi skikkelig motstand. Nå sto kun en igjen... Karavaneføreren så nervøst omkring seg. Med fiendens blod på seg steg Ørnebror fram, og sa: "DU! løp til dine herrer og fortell dem at passet er stengt. Nå kan de ikke lenger få forsterkninger. Og passet skal være stengt til dere gir Dalen tilbake til folket!"

Og slik ble det!