Skyggedalslæmsa Arkiv

Alle nyheter fra 1665 eMK

Tristans Dag, 28. dag Desmonds Sirkel, 1665 eMK

Nordhæren i bevegelse

(av Rafael Abrahamsen)
Det har kommet usikker informasjon fra fronten mot Imperiet. En av speiderne til den eiriske kirkehæren sier at det er oppbruddsstemning i hele nordhæren til Imperiet! Med andre ord er mellom to og seks legioner med støttetropper og kavaleri satt i bevegelse. Det er innført høyeste beredskap på Eirisk side av fjellene, og man venter det største masseangrepet på mange år. Bønder er tvunget inn som fotsoldater, og ryktene går om at kvinner og barn verver seg til alle ledd i hæren. Ingen uttalelse er kommet fra hverken kirken eller kongen, men det spekuleres i at de ikke makter en tofrontskrig mot både Da Rachas og Imperiet. Noen veteraner har uttalt at Imperiet kan ha mellom fem og seks tusen stridsklare menn på Eirisk jord innen en uke. Forsvaret på Eirisk side er sterkt og godt forberedt, men likevel fryktelig i undertall. Eiron går en uviss vinter i møte.


Simals Dag, 19. dag Desmonds Sirkel, 1665 eMK

Trollskit i skogen!

(av Dr. Solomon Brynn)
Rimdalen varsler om at han har funnet det som mest sannsynlig er trollskit utkanten av Myrkvatn. Han har også de siste dagene forsøkt å selge dette som et middel mot forkjølelse. Dr. Brynn har avkreftet trollskitens helbredende evner, og avkrefter også at det faktisk er trollskit. Etter nermere testing har han kommet frem til at skiten stammer fra en elg, med en noe turbulent diett.


Moderens Dag, 29. dag Novindas Sirkel, 1665 eMK

Mystiske dødsfall i Heranis

(av Rafael Abrahamsen)
Det ser ut til at slaget om Heranis fortsatt ikke er over. Denne gangen kjempes det i det skjulte og med hittil ukjente midler.

En gruppe da-rachanske soldater hadde inntatt en vingård, og opprettet en forlegning der. En morgen ble to av vaktene funnet med strupen kuttet, men det var ingen tegn på hva som kunne ha skjedd. Et grundig søk av området avslørte ingenting, så offiserene kunne ikke gjøre annet enn å trappe opp vaktholdet. Samme natt begynte flere soldater å føle seg dårlige, og morgenen etter var mer eller mindre hele kompaniet satt ut av spill. Så, utover formiddagen begynte de første å død; en rytter ble sendt ut, men døde og falt fra hesteryggen etter bare noen få kilometer.

Kort tid etter ankom en militsgruppe fra Heranis stedet, men deres planer om å drive geriljakrig ble forpurret da det ikke var noen da-rachanere igjen å sloss mot. Invasjonssoldatene lå bare strødd på stedet, uten tegn til kamp.

Det var ingen spor etter hvem eller hva som sto bak. Sykdom? Gift? Trolldom? Eller noe enda verre? Sannheten er ukjent.


Moderens Dag, 11. dag Oktavius Sirkel, 1665 eMK

Sorg i Heranis

(av Rafael Abrahamsen)
Det meldes fra Heranis at hertuginne Beatrix er død. Hertuginnen hadde i mange år vært plaget av syfilis, og hadde spesielt det siste året begynt å oppføre seg særdeles eksentrisk, selv for en person fra Heranis. Selv hertug Ludwig synes det ble litt vel mye med ilderorgier. Den siste tiden ble hertuginnen svakere og svakere, og det sies at Da-rachanernes ødeleggelse av hertugparets favorittvingård ble dråpen som fikk begeret til å renne over. Pålitelige kilder på hoffet i Heranis sier at hertuginnen smurte seg inn med store mengder fiskeslo før hun strøk til skogs. Hva hun gjorde der de neste ukene vites ikke, men til slutt kom hun tilbake til slottet, dekket i lønneblader og ekskrementer fra smågnagere. Før hun fikk møtt sin ektemann en siste gang falt hun død om på slottsplassen. Hertugen rapporteres å ha avstått fra å besøke den gjenværende yndlingsvingården i en uke av respekt for hertuginnens minne.


Thorvalds Dag, 30. dag Septus' Sirkel, 1665 eMK

Et Eiron i Krig

(av Rafael Abrahamsen)
Tidlig i sommer gjorde de da-rachanske styrkene landhogg sør for Materhorn i Heranis, og siden da har det vanligvis så fredfylte hertugdømmet vært en slagmark. Det har dog ennå ikke blitt til den massakren mange ventet.

Heranis' folk har vist seg overraskende klare for å sloss mot de invaderende styrkene, og har på ingen måte fremstått som så blaute som onde tunger fra mer krigsvante områder har påstått at de ville gjøre. Dyktig plasserte krigsmaskiner, taktisk geniale forsvarsverker og troppeforflyttinger, og flere kløktige feller har blitt brukt mot de da-rachanske styrkene, og mange har uttalt sin overraskelse over at Hertug Ludwig skulle vise seg som et taktisk geni. Ludwigs kritikere skulle dog vise seg å likevel ha rett, når det kom for en dag at den som hadde organisert forsvaret ikke var hertugen, men avdøde kong Marcus' rådgiver, Kendall Wyrd. Han hadde på eget initiativ satt i gang en enorm maskin for å forsvare sitt elskede Eiron.

Trass i denne fremragende innsatsen, har Da-Rachas vært i stand til å sakte klare å bevege seg inn i Eiron. Til tross for at Heranis' forsvarere består av både militis, leiesoldater og kirkeriddere, er Eirons styrker fortsatt delt, og således har Da-Rachas hatt fordelen av overtall.

De første to månedene gikk det sakte for de invaderende styrkene, og mange i Eiron gikk med et håp om at hvis man kunne holde ut til vinteren, ville fienden måtte snu. Da-Rachas ikke hadde tatt på langt nær nok land til å kunne håpe på å få sine soldater over vinteren. Så kom det skjebnesvangre vendepunktet. Etter et mindre slag inntok invasjonsstyrken en av Ludwigs yndlingsvingårder. De brente husene, ødela åkrene, slaktet hertugens elskede geiter, og tok både vin, druer og loff som krigsbytte. Hæren satte så kursen mot De Montegro, hertugens absolutte favorittgård, kjent for sin fantastiske vin og sine mange dyr. Hertugen oppholt seg naturligvis her på dette tidspunktet.

Selv om store eiriske styrker var i området, og hertugen lett kunne ha flyktet før fienden nådde ham, fikk han panikk. Tanken på at hans elskede De Montegro, den gode vinen, de lydige tjenerne og de artige dyra skulle falle i fiendens hender, gjorde Ludwig fra seg. Straks fikk han sendt et brev til Da-Dosh Lejjat. Det eksakte innholdet i dette brevet er ikke kjent, men i korte trekk gir det Da-Rachas fritt leide gjennom Heranis, så lenge de ikke skader hertugens eiendom. Enkelte militsgrupper har forsøkt å fortsette kampen, men uten hertugens støtte har det vist seg håpløst. Kirkeridderne har trukket seg tilbake for å gjøre klart et sterkt forsvar av Eir, og ryktet vil ha det til at riddere og soldater fra Hanaag også er på vei for å hjelpe til med forsvaret av hovedstaden.

Uansett hvordan man ser på situasjonen, har Heranis falt, og Eirons fordel er borte. Da-Rachas marsjerer mot Eir, og de har ennå bare tatt mindre tap. Mange mener at en evig natt har kommet til Moderens utvalgte land, og at dette er deres siste time.


Moderens Dag, 27. dag Septus' Sirkel, 1665 eMK

R.I.P

(av Gammel-Irma)
Malthus-familien og alle vertshusarbeiderne minnes sine døde:
*Alvar Malthus
*Marwel Malthus
*Marie Malthus
*Olaf Malthus
*Einar Malthus
*Norvald Malthus
*Birgitta Malthus
*Guldbjørg Fossen
*Irmelin Gråskog
*Masayuki


Olgas Dag, 22. dag Septus' Sirkel, 1665 eMK

Milepæl i Myrkvatns Manntall

(av Rafael Abrahamsen)
I kjølvannet av den forferdelige katastrofen som ødela Galten og tok livet av store deler av familien Malthus og andre trofaste vertshusarbeidere, samler Myrkvatns skriver, Lukas Steenhaven, befolkningen til et møte. Skriveren er tydelig i sorg etter brannen, og overbringer sine kondolanser til de overlevende av Malthus-slekta. Nå som de døde kan listes opp, finner han fram Myrkvatns offisielle manntall, og noterer der ned dødsdatoen og hvordan de døde. Dette er første gang siden Myrkvatns offiselle grunnleggelse at noe slikt skjer, at Myrkvatns folk dør av noe annet enn volden og ondskapen i de første, vanskelige dagene og nettene. Han takker familien Malthus og deres medarbeidere for alt de har gjort for og betydd for Myrkvatn, for den utrettelige innsatsen de har lagt inn i å etablere et trygt sted for folket, et samlingspunkt i vanskelige tider. Galten har vært et lys i mørket for Myrkvatn. At de som har jobbet slik for å få det til skulle stryke med i en slik forferdelig katastrofe, er noe som alltid vil bli husket i dalen, og det vil stå nedtegnet i hans krøniker over dalen slik at man aldri vil glemme dem som falt i Myrkvatns første tunge, men viktige år.

I mangel av en egnet Moderprest til å forrette begravelsene, håper han at alle innbyggere av Myrkvatn vil vise sin støtte til familien ved å være til stede når man legger de døde til hvile, uavhengig av tro og politiske meninger. Han donerer også til de gjenlevende av Malthus-slekta en sum penger, som et beskjedent tilskudd til deres framtid, uavhengig av om de vil ønske å bygge opp Galten igjen.


Lindas Dag, 18. dag Septus' Sirkel, 1665 eMK

Endring av Ravnafjells administrasjon

(av Steinar Bjørkvikshaug)
Det meldes at befolkningen i Ravnafjell skal være godt fornøyd med at Hertugen av Haanag, i sin visdom har kommandert fungerende Jarl Sivert til å fratre sitt embete og overlate ansvaret for Ravnafjell til sin rådgiver Baron Rolf Petter Tage av Heidrunsborg.

Sivert vil bli gitt en moderat pensjon og Baron Rolf Petter Tage har i sitt storsinn donert en av sine Heidrunsborgske Jaktslott i til Sivert. Fungerende Jarl Rolf Petter Tage av Heidrunsborg skal gjeste hertugen av Haanag frem til vintersolverv og bistå med planleggingen av den kommende offensiv mot de Imperiske kjetterne.


Moderens Dag, 13. dag Septus' Sirkel, 1665 eMK

Opp av asken

(av Gammel-Irma)
Myrkvatn har så smått begynt å komme seg etter den fryktelige brannen på vertshuset den Vraltende Galte. Restene av bygningen er ryddet vekk, og en ny hverdag har begynt. Spørsmålet folk flest i Myrkvatn nå stiller seg er hvordan livet til familien Malthus skal gå videre. Den etter hvert så beryktede vertshusfamilien er i dag kun en blek skygge av det den en gang var. Mange i familien døde, blant dem Alvar Malthus, stolt eier av Galten. Familiens eneste trøst er at han nå er hjemme i Moderens trygge favn. Hvor Marwel Malthus og gamle bestefar Olaf befinner seg sier historien derimot ingenting om. De ble sist sett i en heftig krangel like før flammene brøt ut. Olafs bror Einar er etter sigende den eneste som prøvde å redde dem ut fra infernoet, men ble selv offer for brannen. Lokale kilder i Myrkvatn hevder å ha sett Marwel og Olafs gjenferd stå å krangle så busta fyker på branntomta. Andre lokale kilder, som vil forbli anonyme, hevder derimot at det eneste som var igjen etter brannen var Rimdals mjød, og at de som så spøkelsene kanskje hadde tatt seg en klunk eller to for mye av den. "Hva skal man tro”, sier "Hr Salimon Grynn", ”ikke en gang en storbrann kan få vekk Rimdalsmjøden." "Og nå sier folk at de ser spøkelser," legger "Arfael Habramansen" til. "Aldri har jeg sett merkeligere ting på noen av mine reiser.”


Thorvalds Dag, 26. dag Augustins Sirkel, 1665 eMK

Galten Brenner!

(av Dr. Solomon Brynn)
Knappe tre måneder etter at Vertshuset den Vraltende Galte i Myrkvatn stod ferdig har katastrofen inntruffet. For kun kort tid siden brant Alvar Malthus store stolthet ned til grunnen. Kaos og forvirring råder nå i den lille landsbyen. Det er foreløpig ikke klart hvor mange som mistet livet, eller hvordan brannen startet. Reginald den Røde har sitt svare strev med å holde orden på redde innbyggere og den ene konspirasjonsteorien villere enn den andre dukker opp fortere enn man rekker å si ”ulg”. Fra forsiktig visking om at hosegnomen gjorde det til høylydte anklager om statlig arrangert pyromani kan man ikke gjøre annet enn å lure. Har krigen nå også kommet til Myrkvatn?


Olgas Dag, 23. dag Junus Sirkel, 1665 eMK

Iskald Latter fra Nord

(av Rafael Abrahamsen)
Etter at Da-Rachas kom seirende ut fra slaget ved Materhorn, det første store sjøslag på Eiron på flere hundre år, ser ting virkelig stygt ut for Moderens Utvalgte folk. Riktignok visste nesten ingen at Kirrai hadde lagd skip, og at Kirrai hadde en pakt med Erion, men Panzottas mektige flåte klarte relativt lett å overvinne de urutinerte kirraierne, selv om de fikk hjelp av panzottiske fribyttere. Av Kirrais hundre og tolv grønne seil, ble nittisju senket, påført så store skader at de aldri mer vil kunne seile, eller tatt som krigsbytte av Da-Rachas eller Panzotta. Det ventes umiddelbare handelssanksjoner fra Panzotta mot Kirrai, og de fleste venter nå åpen krig mellom landene, hvis forhold har aldri vært det beste.

Justikaren og Kong Roderick har nå for alvor begynt å samle Eirons tropper til å motstå et angrep fra Da-Rachas. Mesteparten av styrkene var allerede på plass før slaget ved Materhorn, men de ble ventet med å flytte mange av dem, i frykt for å svekke grensene. Hertug Georg av Livholdts soldater og tildelte kirkeriddere har alt blitt flyttet til Heranis, og det samme har deler av Haanag og Eirs styrker blitt. Justikaren har ytret stor skepsis til å ta flere styrker ut av Haanag, i frykt for et angrep fra Imperiet. Situasjonen i sør virker likevel svært rolig, så det er mulig at ryktene om Imperiets interne problemer er sanne. Likevel viser de utad ingen tegn til vansker.

Justikarens bud om flere soldater gikk også til Hertug Vinter av Trilenira. Ryktet vil ha det til at hertugen lo høyt og lenge, før han simpelthen svarte ”Nei” og fikk justikarens budbringer kastet ut på stedet. Vinter står nå i svært lav kurs både hos kirken og hos Eirons øvrige adel. Etter at han nå har nektet å hjelpe sitt hjemland i dets mørkeste time, og i tillegg ikke møtt opp til adelsråd i Eir for å bestemme en av de mest komplekse og viktige saker noensinne, monarkvalget, er det mange som vil anta at Christian Vinters dager som hertug over Trilenira er talte.


Thorvalds Dag, 10. dag Junus Sirkel, 1665 eMK

Et Hav av Ild og Blod

(av Rafael Abrahamsen)
Endelig har det startet. Begynnelsen på slutten, kaller mange det. Slutten på Eiron, den siste striden. Den avgjørende konflikten der det mektige Moderens folk blir dratt inn i en strid med to, kanskje tre fronter. Det som begynte som en helt vanlig dag for en eirisk fisker og hans tre sønner, skulle vise seg å bli en dag ulik alle andre, en dag de vil huske for all evighet. Dette er hva fiskeren kunne fortelle:

"Hadde vært ute mesteparten av dagen sammen me’n Lars, n’Ivar og n’Audun, og det va’kke mye fisk å få. Været var godt, ja kanskje litt vel godt, og det var vel derfor vi ikke fikk no’. Men det gjorde liksom ingenting for været var godt og... ja, nok om det. Det var da n’Lars så noen båter i det fjerne... svære, svarte prammer, fulle av folk. Vi hadde jo hørt om dem herre da-rachanerne, men trudde vel ikke heilt på det vi hadde hørt... men vi skjønte straks at det var dem. Hundrevis av dem var det, ja, tusenvis, flere enn vi kunne telle. Og dem kom rett mot oss."

"Nå, dette fikk fart på’n Ivar, han begynte å få opp seilene sånn at vi kunne komme oss vekk derifra. Det var da jeg så det – svære, hvite seil fra nord. Slike har jeg sett før, og det va’kke no’ tvil, dette var panzottiske krigskip. Svære greier, du ser dem ikke ofte, men når du ser dem, veit du at det er trøbbel. Dem var for langt unna, så jeg e’kke sikker på akkurat hva dem gjorde, men det begynte å fly ild og greier gjennom lufta. Det traff noen av da-rachanerne, og dem begynte å skyte piler tilbake. Før vi hadde tid til å gjøre noe mer, så vi båter som vi aldri hadde sett før, med grønn seil, som kom fra sør – og dem begynte jaggu meg også å skyte på de svarte prammene!"

"Før n’Ivar hadde fått opp seilet, var det full krig der ute! Jeg sier det jaggu, havet brant! Det brant, sier jeg, Moder’n være mitt vitne! Da-rachanerne fikk noe voldsomt til stryk, og et øyeblikk trodde jeg at både jeg og n’ Lars og n’Ivar og n’Audun og kjærringa og heile Eiron var redda, men så kom de enda flere skip fra nord! Panzottere, heile gjengen, og jeg trur dem var sinna! Først begynte dem å skyte svære, brennende steiner på de grønne, og så på de panzotterne som kom først. Jeg forsto ingenting, jeg! Panzottere som sloss med panzottere, det har jeg aldri hørt om før! Vi blei bare stående å stirre, alle tre. Det brant over alt, og jeg så folk hoppe ut av båtene, dem brant, dem også. Trur vi hadde sett på i nesten et glass når jeg merka at vi hadde kommet veldig nære. Da hadde dem panzotterne som kom sist gjort slutt på nesten alle de grønne, og de andre panzotterne var i ferd med å stikke av. Mot oss kom da-rachanerne, så da fikk vi fart på oss og for mot land. Har ikke sett noen av dem ennå, men jeg er sikker på at de var kommet i land her i Heranis nå. Måtte Moder’n redde oss alle."


Fredens Dag, 28. dag Maias Sirkel, 1665 eMK

Galten er Endelig Ferdig!

(av Rafael Abrahamsen)
Etter at store deler av Myrkvatns folk har slitt mesteparten av vinteren med å hugge tømmer, og hele våren med på bygge, har endelig Den Vraltende Galte gjenoppstått. Bygget skulle ha stått ferdig for et år siden, men siden Erik Rimdal lurte vertshuseier Alvor Malthus til å kjøpe råttent tømmer, har ting gått mye saktere enn planlagt.

Alvar har lovet å spandere både to og tre runder på alle på åpningskvelden (unntatt Rimdal), og forteller at det store teltet han hadde kjøpt for å bruke som vertshus fram til at selve stua sto ferdig, skal nå bli sovesal eller avlastningrom for vertshuset på travle dager. Og travle dager ser det ut til å bli! Ettersom dagene blir lengre, kommer flere og flere reisende til Myrkvatn – noen blir bare et par dager, men mange ser ut som de har tenkt å bli.


Lindas Dag, 08. dag Maias Sirkel, 1665 eMK

Grønne Seil!

(av Rafael Abrahamsen)
Det har kommet flere rapporter fra Imperiet om at en rekke skip med grønne seil har blitt sett utenfor kysten. Og dette har ikke vært fiskeskuter, men store transport- og krigsskip, av typen bare Panzotta har.

Den siste rapporten kom fra den nordvestliggende byen Sottola, for bare ett par dager siden. En gammel fisker hadde sittet ved strandkanten og bøtet garn, da han la merke til flere store seil i horisonten. Erfaren som mannen var, forsto han straks at dette ikke var panzottiske skip, siden disse seiler under flagg, og aldri har fargete seil. Og siden ingen andre land har hatt så store skip på fem hundre år... betydde dette at noe stort er på gang.

Noen andre enn Panzotta har krigsskip.


Tristans Dag, 27. dag Aprans Sirkel, 1665 eMK

Brann i Porte Isola

(av Dr. Solomon Brynn)
Et større lagerhus og flere båter i Porte Isola på Panzotta har blitt satt i brann. Lagerhuset og båtene var eid av den mektige handelsfamilien Barcos, og Marcello Barcos skal etter sigende være i fyr og flamme etter hendelsen.

Mistanken går til Barcos-familiens argeste konkurrenter, Serpiente-familien, selv om dette kun er ubekreftede rykter. Noen mistenker også sjørøvere for å stå bak, da det har blitt observert en del ukjente skip i området i den siste tiden. Vaktholdet i de største havnene i området har blitt fordoblet.


Fredens Dag, 16. dag Aprans Sirkel, 1665 eMK

Sønner og Døtre av Anaximander

(av Rafael Abrahamsen)
Folk fra Myrkvatn har i det siste hatt uvanlig mye besøk fra folk fra Imperiet. Først så det ut til å være tilfeldig, men for et par kvelder siden ble to av anaximanderne overhørt mens de forhandlet med Alvar om en større leveranse forsyninger.

Det ser ut til at to drøye dagsmarsjer unna Myrkvatn, har en større gruppe slaver og andre fra Imperiet satt opp sin egen bosetning, som de ennå ikke har satt noe navn på. De forhenværende slavene er like fullt i gang med å hugge trær for å bygge hus, og er helt klart like oppsatte på å bli i Skyggenes Dal som Myrkvatns folk er.


Olgas Dag, 07. dag Aprans Sirkel, 1665 eMK

Fienden Setter Seil!

(av Rafael Abrahamsen)
Nye rapporter fra Da-Rachas sier at hele Da-Rachas’ angrepshær er nå på vei mot Eirons kyst. Det dreier seg om flere titusener av menn, og snart vil en blodig konflikt være et faktum. Kirkeriddere og milits i Heranis gjør seg klare til å møte fienden; det vil vise seg om de er i stand til å stagge den mektige da-rachanske krigsmaskinen.


Thorvalds Dag, 01. dag Aprans Sirkel, 1665 eMK

Hyll Kong Roderick!

(av Rafael Abrahamsen)
En mengde rykter svirrer rundt i Eiron etter at landesorgen ble avsluttet og den nye monarken ble presentert. Det sies at det hadde dukket opp to testamenter etter Marcus, og at saken måtte avgjøres med adelsråd. Videre påstår enkelte at adelsrådet valgte Melissa, men at hun sa fra seg tronen til sin bror med øyeblikkelig virkning. Uansett sannhet i disse ryktene er Roderick nå Eirons nye hersker. Lenge leve kongen!

En annet rykte som går er at Kardinal Cladvius personlig kastet tidligere kronprinsesse Melissa fysisk ut av slottet, for å ha kastet bort alles tid med et adelsråd og sådd splid i Eirons mørkeste time. Graden av sannhet i dette ryktet er usikker, men flere har sett en rasende kardinal i timene etter at monarken presentert, og andre påstår å ha sett en flyktende Melissa i ødelagte klær passere gjennom Eirs gater.


Lindas Dag, 27. dag Marais Sirkel, 1665 eMK

Høytidelig stund på Galten

(av Dr. Solomon Brynn)
På dagen 224 dager etter Kong Marcus den Annens død, ble det observert en sobert utseende gruppe menn og kvinner på vertshuset Den Vraltende Galte i Myrkvatn. Det var Skyggenes Kollegium, denne litt obskure gruppen akademikere som nyter en viss respekt blant dalens folk. Karttegner Ruben, skriver Lukas Steenhaven, Myrkvatns egen magistrat Reginald den Røde, og selvsagt undertegnede, samt en håndfull likesinnede, deriblant arkitekt Bertram Fossen og Reginalds kone Claudette. Ved et rolig bord i hjørnet, tilbrakte de tiden med å utbringe verdige skåler til den avdøde Kong Marcus ære. Dannet samtale om den forestående utnevnelsen av ny monark, og hvem dette ville bli, dominerte kvelden. Anekdoter om Eirons falne konge ble fortalt, blant annet av Reginald som med rette kan hevdes å ha hatt personlig kjennskap til monarken.

Opptil flere av Galtens andre faste inventar var innom bordet i løpet av kvelden og ga uttrykk for sine meninger og tanker om gamle dager, politikk og den nye monarkens betydning for Eirons og Myrkvatns framtid. Selv om langt i fra alle var enige i alt, var det lite høylytt debatt, og den litt tunge, verdige stemningen holdt seg til rundt midnatt. Da forflyttet Skyggenes Kollegium med flere seg utendørs for å observere stjernehimmelen. Herr Fossen uttrykte bekymring for framtiden basert på det skuffende stjerneoppbudet, og det var en fattet, men sorgtung Lukas Steenhaven som løftet glasset og anmodet om en skål for den nye monarken, hvem nå enn det måtte vise seg å være. Den natten var det slett ingen løssluppen atmosfære på Galten, og selv Birger skal ha vært tilnærmelsesvis edru, til seg å være.


Thorvalds Dag, 25. dag Marais Sirkel, 1665 eMK

Hylet fra Myrkvatn.

(av Dr. Solomon Brynn)
Et kraftig og skjærende hyl skal ha blitt hørt fra skogen utenfor Myrkvatn for noen dager siden. Ryktene skal ha det til at det var en Ulg som våknet av vinterdvalen. Hvorfor ulgen våknet så tidlig i vårløsningen kan man bare spekulere i.
En kilde vil ha det til at det skyldes at Rimdalen, etter en rimelig fuktig kveld på Galten skal ha vært så nøden og pungsprengt at han har stukket snabben i et kvisthull og inne i stubben lå ulgen og sov. Da Rimdalen fortsatt er i live er denne teorien lite sannsynlig.


Tristans Dag, 23. dag Marais Sirkel, 1665 eMK

Skjebnevalg i Eir

(av Rafael Abrahamsen)
Det nærmer seg slutten på landesorgen etter Kong Marcus' død, som etter tradisjonen er to hundre og fireogtjue dager lang, like lang tid som mellom Simal først gikk til den siste strid mot Imperiets tropper og til hans død. På Lindas dag denne uke vil kongens siste vilje leses på hoffet, og den nye regenten vil bli presentert til folket ved nattens midtpunkt samme kveld.

Som alle vet symboliserer dette at regenten er valgt som den ypperste av Moderens folk, og at han eller hun står som en fakkel mot Nyx' mørke. I følge legendene sies det at dess klarere stjernehimmelen er når dette skjer, jo sterkere vil regentens styre være, og fullmåne betyr at regenten vil møte mange prøvelser, men bli en særdeles stor hersker som vil huskes lenge etter sin død. Skulle utnevnelsen skje midtsommers slik at solens lys fortsatt var tydelig, vil dette bety et rolig og lett styre for den nye regenten. Noen midtsommersol vil vi ikke få denne gangen, så det beste vi kan håpe på er en klar himmel, uansett om Melissa eller Roderick kommer til makten.


Olgas Dag, 17. dag Marais Sirkel, 1665 eMK

Læmsa-skriverne Våkner fra Dvalen

(av Rafael Abrahamsen)
Etter en lang og kald vinter, har Skyggedals-Læmsas skrivere pakket sakene sine og dratt ut i verden igjen. Mye har skjedd i løpet av vinteren og høsten, så de har litt å ta igjen, men snart vil de igjen sørge for at Eirons folk er oppdatert.


Olgas Dag, 17. dag Marais Sirkel, 1665 eMK

Da-Rachas Reiser Seg

(av Rafael Abrahamsen)
Spioner fra Eiron og Imperiet kan rapportere at Da-Dosh Lejjat har mønstret Da-Rachas’ hær, og at den snart er klar til å seile mot Kongeriket. Det forventes at innen en uke eller to vil vårstormene være over, og tusenvis av soldater vil være på vei mot Moderens utvalgte land.

I Heranis jobbes det på spreng for å sette opp forsvarsverker og forberede tropper, og tre kirkeridderarméer har så langt blitt plassert på strategiske steder. Flere vil komme til hvis nødvendig, men Justikaren er redd for å svekke grensen til Imperiet. Eirons folk ber til sin gudinne om frelse, men hvis ikke en ny regent blir valgt til å lede landet kan Eirons siste time være nær.