Skyggedalslæmsa Arkiv

Nyheter fra Septus' Sirkel, 1665 eMK

Thorvalds Dag, 30. dag Septus' Sirkel, 1665 eMK

Et Eiron i Krig

(av Rafael Abrahamsen)
Tidlig i sommer gjorde de da-rachanske styrkene landhogg sør for Materhorn i Heranis, og siden da har det vanligvis så fredfylte hertugdømmet vært en slagmark. Det har dog ennå ikke blitt til den massakren mange ventet.

Heranis' folk har vist seg overraskende klare for å sloss mot de invaderende styrkene, og har på ingen måte fremstått som så blaute som onde tunger fra mer krigsvante områder har påstått at de ville gjøre. Dyktig plasserte krigsmaskiner, taktisk geniale forsvarsverker og troppeforflyttinger, og flere kløktige feller har blitt brukt mot de da-rachanske styrkene, og mange har uttalt sin overraskelse over at Hertug Ludwig skulle vise seg som et taktisk geni. Ludwigs kritikere skulle dog vise seg å likevel ha rett, når det kom for en dag at den som hadde organisert forsvaret ikke var hertugen, men avdøde kong Marcus' rådgiver, Kendall Wyrd. Han hadde på eget initiativ satt i gang en enorm maskin for å forsvare sitt elskede Eiron.

Trass i denne fremragende innsatsen, har Da-Rachas vært i stand til å sakte klare å bevege seg inn i Eiron. Til tross for at Heranis' forsvarere består av både militis, leiesoldater og kirkeriddere, er Eirons styrker fortsatt delt, og således har Da-Rachas hatt fordelen av overtall.

De første to månedene gikk det sakte for de invaderende styrkene, og mange i Eiron gikk med et håp om at hvis man kunne holde ut til vinteren, ville fienden måtte snu. Da-Rachas ikke hadde tatt på langt nær nok land til å kunne håpe på å få sine soldater over vinteren. Så kom det skjebnesvangre vendepunktet. Etter et mindre slag inntok invasjonsstyrken en av Ludwigs yndlingsvingårder. De brente husene, ødela åkrene, slaktet hertugens elskede geiter, og tok både vin, druer og loff som krigsbytte. Hæren satte så kursen mot De Montegro, hertugens absolutte favorittgård, kjent for sin fantastiske vin og sine mange dyr. Hertugen oppholt seg naturligvis her på dette tidspunktet.

Selv om store eiriske styrker var i området, og hertugen lett kunne ha flyktet før fienden nådde ham, fikk han panikk. Tanken på at hans elskede De Montegro, den gode vinen, de lydige tjenerne og de artige dyra skulle falle i fiendens hender, gjorde Ludwig fra seg. Straks fikk han sendt et brev til Da-Dosh Lejjat. Det eksakte innholdet i dette brevet er ikke kjent, men i korte trekk gir det Da-Rachas fritt leide gjennom Heranis, så lenge de ikke skader hertugens eiendom. Enkelte militsgrupper har forsøkt å fortsette kampen, men uten hertugens støtte har det vist seg håpløst. Kirkeridderne har trukket seg tilbake for å gjøre klart et sterkt forsvar av Eir, og ryktet vil ha det til at riddere og soldater fra Hanaag også er på vei for å hjelpe til med forsvaret av hovedstaden.

Uansett hvordan man ser på situasjonen, har Heranis falt, og Eirons fordel er borte. Da-Rachas marsjerer mot Eir, og de har ennå bare tatt mindre tap. Mange mener at en evig natt har kommet til Moderens utvalgte land, og at dette er deres siste time.


Moderens Dag, 27. dag Septus' Sirkel, 1665 eMK

R.I.P

(av Gammel-Irma)
Malthus-familien og alle vertshusarbeiderne minnes sine døde:
*Alvar Malthus
*Marwel Malthus
*Marie Malthus
*Olaf Malthus
*Einar Malthus
*Norvald Malthus
*Birgitta Malthus
*Guldbjørg Fossen
*Irmelin Gråskog
*Masayuki


Olgas Dag, 22. dag Septus' Sirkel, 1665 eMK

Milepæl i Myrkvatns Manntall

(av Rafael Abrahamsen)
I kjølvannet av den forferdelige katastrofen som ødela Galten og tok livet av store deler av familien Malthus og andre trofaste vertshusarbeidere, samler Myrkvatns skriver, Lukas Steenhaven, befolkningen til et møte. Skriveren er tydelig i sorg etter brannen, og overbringer sine kondolanser til de overlevende av Malthus-slekta. Nå som de døde kan listes opp, finner han fram Myrkvatns offisielle manntall, og noterer der ned dødsdatoen og hvordan de døde. Dette er første gang siden Myrkvatns offiselle grunnleggelse at noe slikt skjer, at Myrkvatns folk dør av noe annet enn volden og ondskapen i de første, vanskelige dagene og nettene. Han takker familien Malthus og deres medarbeidere for alt de har gjort for og betydd for Myrkvatn, for den utrettelige innsatsen de har lagt inn i å etablere et trygt sted for folket, et samlingspunkt i vanskelige tider. Galten har vært et lys i mørket for Myrkvatn. At de som har jobbet slik for å få det til skulle stryke med i en slik forferdelig katastrofe, er noe som alltid vil bli husket i dalen, og det vil stå nedtegnet i hans krøniker over dalen slik at man aldri vil glemme dem som falt i Myrkvatns første tunge, men viktige år.

I mangel av en egnet Moderprest til å forrette begravelsene, håper han at alle innbyggere av Myrkvatn vil vise sin støtte til familien ved å være til stede når man legger de døde til hvile, uavhengig av tro og politiske meninger. Han donerer også til de gjenlevende av Malthus-slekta en sum penger, som et beskjedent tilskudd til deres framtid, uavhengig av om de vil ønske å bygge opp Galten igjen.


Lindas Dag, 18. dag Septus' Sirkel, 1665 eMK

Endring av Ravnafjells administrasjon

(av Steinar Bjørkvikshaug)
Det meldes at befolkningen i Ravnafjell skal være godt fornøyd med at Hertugen av Haanag, i sin visdom har kommandert fungerende Jarl Sivert til å fratre sitt embete og overlate ansvaret for Ravnafjell til sin rådgiver Baron Rolf Petter Tage av Heidrunsborg.

Sivert vil bli gitt en moderat pensjon og Baron Rolf Petter Tage har i sitt storsinn donert en av sine Heidrunsborgske Jaktslott i til Sivert. Fungerende Jarl Rolf Petter Tage av Heidrunsborg skal gjeste hertugen av Haanag frem til vintersolverv og bistå med planleggingen av den kommende offensiv mot de Imperiske kjetterne.


Moderens Dag, 13. dag Septus' Sirkel, 1665 eMK

Opp av asken

(av Gammel-Irma)
Myrkvatn har så smått begynt å komme seg etter den fryktelige brannen på vertshuset den Vraltende Galte. Restene av bygningen er ryddet vekk, og en ny hverdag har begynt. Spørsmålet folk flest i Myrkvatn nå stiller seg er hvordan livet til familien Malthus skal gå videre. Den etter hvert så beryktede vertshusfamilien er i dag kun en blek skygge av det den en gang var. Mange i familien døde, blant dem Alvar Malthus, stolt eier av Galten. Familiens eneste trøst er at han nå er hjemme i Moderens trygge favn. Hvor Marwel Malthus og gamle bestefar Olaf befinner seg sier historien derimot ingenting om. De ble sist sett i en heftig krangel like før flammene brøt ut. Olafs bror Einar er etter sigende den eneste som prøvde å redde dem ut fra infernoet, men ble selv offer for brannen. Lokale kilder i Myrkvatn hevder å ha sett Marwel og Olafs gjenferd stå å krangle så busta fyker på branntomta. Andre lokale kilder, som vil forbli anonyme, hevder derimot at det eneste som var igjen etter brannen var Rimdals mjød, og at de som så spøkelsene kanskje hadde tatt seg en klunk eller to for mye av den. "Hva skal man tro”, sier "Hr Salimon Grynn", ”ikke en gang en storbrann kan få vekk Rimdalsmjøden." "Og nå sier folk at de ser spøkelser," legger "Arfael Habramansen" til. "Aldri har jeg sett merkeligere ting på noen av mine reiser.”