Skyggedalslæmsa Arkiv

Alle nyheter fra 1666 eMK

Moderens Dag, 05. dag Desmonds Sirkel, 1666 eMK

Normal potethøst i Dunkelwald

(av Rafael Abrahamsen)
Det meldes fra Dunkelwald at potethøsten i år har vært helt normal. Det eneste unormale som har blitt meldt er at bonden Johann har dyrket fram en abnormt stor potet, nesten to knyttnever stor.


Tristans Dag, 22. dag Novindas Sirkel, 1666 eMK

Hvalfangere forsvunnet

(av Rafael Abrahamsen)
Det meldes fra Triangelbyen at en stor hvalfangerflåte som har arbeidet i havet sørvest for Panzotta har forsvunnet sporløst. Flåten, som var eid av Milvenos-familien, besto av over ti større skip og flere dusin mindre båter. Bare en av båten vendte tilbake til Panzotta.

”Vi hadde harpunert en hval,” forklarer skipperen for jaktbåten, ”og den dro oss bort fra resten av flåten. Den hadde en enorm styrke og utholdenhet, og det gikk over en time før vi fikk trøttet den ut. Da vi endelig fikk drept den, hadde det alt blitt mørkt, og med hvalen på slep tok det lenge før vi kom tilbake der de andre skulle være, og da vi endelig kom fram, var det ingen å se. Vi trodde vi hadde kommet ut av kurs, for det var ikke et lys å se. Flere dager drev vi rundt på havet, og vi trodde alt håp var ute, før vi endelig så Panzottas kyst. Overraskelsen var stor når vi kom til Triangelbyen, og ingen hadde hørt fra resten av flåten. Skipene var nesten fullastet, og burde ha kommet flere dager før oss.”

Ingen har hørt noe siden. Det ryktes derimot at gallionsfiguren til skipet Den Blodige Havfrue skal ha blitt funnet på vestkysten av Panzotta.


Thorvalds Dag, 17. dag Novindas Sirkel, 1666 eMK

Indre strid i Trilenira

(av Rafael Abrahamsen)
Til tross for at faren fra Da-Rachas nå ser ut til å være borte, er det langt fra ro og orden i Eiron. Det er fortsatt kaos i Heranis, og Trilenira er fortsatt løsrevet fra resten av kongeriket.

Men selv ikke internt i Trilenira er det rolig. Folk er nervøse av å ha Ørnebrors horde så nært, og krefter innad i det Vinter nå omtaler som Storhertugdømmet Tirlenira har begynt å ta fordel av situasjonen. Jarl Martinius av Ravnborg har begynt å ta seg friheter, og utnevnt biskoper, knyttet allianser i Skyggenes Dal og gitt store løfter i mange retninger. Storhertug Vinter har fått nyss om hans handlinger, og beordret ham henrettet. Jarlens kone, jarlefru Yvonne, som er arving av tittelen og Ravnborgs virkelige hersker, har underkastet seg den selvutnevnte storhertugen og bedt om Vinters tilgivelse. Hennes skjebne har ennå ikke blitt avgjort, men det ryktes at Martinius har flyktet fra Trilenira.

Kardinalen har bannlyst Martinius i Eiron, og lover enhver som er kjetterisk nok til å ta seg friheter som kun er forbeholdt en kardinal, slik biskoputnevnelse er, skal brennes på bålet. Kong Roderick er heller ikke fornøyd, og har lovet at enhver jarl eller baron som prøver å snu kappen etter vinden og ta fordeler av Vinters svik eller Hertug Ludwigs feighet vil få en passende straff når situasjonen er avklart.


Thorvalds Dag, 10. dag Novindas Sirkel, 1666 eMK

Et vendepunkt

(av Rafael Abrahamsen)
De siste ukene har vært tunge for den eiriske hæren. Gang på gang har uflaks rammet dem, og gang på gang har de lidd store tap mot de da-rachanske styrkene. Faktisk har tapene vært så store, at fienden hadde klart å slå seg vei forbi Tallion, og inn i Eir hertugdømme.

Så, en morgen, skjedde noe helt uforklarlig. To eiriske speidere oppdaget det først: De da-rachanske stykene var borte. De eiriske kommandantene var først vare på en felle, men snart var det ingen tvil; fiendens hær var i ferd med å gjøre en hurtig, men organisert tilbaketrekning.

Det er klart at tilbaketrekningen er total, og ikke en midlertidig strategi, for den da-rachanske styrken ikke brenner jorden bak seg, eller tar med seg fanger eller verdier utover det som kan flyttes raskt. Hva som har framprovosert denne plutselige tilbaketrekningen, vites ikke. Da-Rachas hadde kunne nå hovedstaden på mindre enn en sirkel om kampanjen hadde fått lov å fortsette.


Simals Dag, 06. dag Novindas Sirkel, 1666 eMK

Rimdal krever omvalg!

(av Rafael Abrahamsen)
Etter å ha vært savnet i flere uker, har borgermesterkandidat Erik Rimdal kommet til rette igjen. Sammen med Birger Malthus har Rimdal ankommet Myrkvatn med en større mengde tomme øltønner, og krever at borgermestervalget umiddelbart skal gjøres på nytt, siden det ble avholdt mens Rimdal og Birger var borte fra byen. I følge Rimdal sloss de to seg på heroisk vis seg vei inn i skyggenes skulte borg, hvor de ødela hver eneste av de ondsinnede vesenene. Dette alene, mener Rimdal, bør være bevis nok for at han selv bør umiddelbart gjøres til borgermester, og Birger til magistrat.

Borgermester Steenhaven har tatt kravet med stoisk ro, og informert Rimdal om at han skal tenke over saken, og at et omvalg nok vil bli holdt... om fem års tid.


Moderens Dag, 31. dag Oktavius Sirkel, 1666 eMK

Nye trefninger i Heranis

(av Rafael Abrahamsen)
Igjen strømmer hordene fra Da-Rachas over Eir-elven og inn i Heranis. Eirons delte og krigstrøtte styrker kan gjøre lite annet enn å trekke bakover og bite seg fast i hver fot med jord, mens Da-Rachas’ mektige krigsmaskin har fått forsterkninger som uhindret har kommet over havet.

Kong Rodericks kommandanter har lenge slitt med lav moral, mye på grunn av at troppene har blitt delt mellom fronten mot Da-Rachas og grensene mot Trilenira og Imperiet. En nervøsitet har blitt næret blant soldatene for at Ørnebrors horde skal vaske over dem og inn i Eir mens de holder fronten mot Da-Rachas, og i tillegg går et stygt rykte om at Prinsesse Annabelle skal ha blitt snikmyrdet i Skyggenes Dal.


Lindas Dag, 08. dag Oktavius Sirkel, 1666 eMK

Valget er avgjort!

(av Rafael Abrahamsen)
Myrkvatns borgermestervalg ble for noen uker siden avholt, og vi er nå glade for å kunne presentere resultatet til hele Eirons befolkning. Valget ble avholt til annonsert tid og uten problemer eller forstyrrelser, til tross for rykter om kaos, drap og falske kongelige i dagene rundt valget. Ikke overraskende vant den populære skriveren Lukas Steenhaven fra Eiron en knusende seier over de andre kandidatene. Vi håper at borgermester Steenhaven vil gjøre en god jobb, og at han vil styre sikkert og godt!

I en relatert nyhet meldes det at etterspørselen etter kål i Myrkvatn har gått kraftig opp. I en kommentar sier Tora Malthus at dette antagelig er en direkte følget av valgresultatet. Tora er nå nesten fullstendig restituert etter det grove overfallet hun opplevde rett før valget.


Tristans Dag, 09. dag Augustins Sirkel, 1666 eMK

Borgermestervalg!

(av Gammel-Irma)
Myrkvatn gjør seg klar til borgermestervalg

Til tross for utviklingene i verden utenfor, er man i Skyggenes Dal klare til borgermestervalg.
Læmsa vil være klar med resultatet neste uke!


Moderens Dag, 08. dag Augustins Sirkel, 1666 eMK

Ørnebrors horder

(av Gammel-Irma)
Horden fra Vargheimen har nå beveget seg hele veien gjennom Trilenira uhindret, og står nå ved St. Simalburg, hvor den ser ut til å vente på ett eller annet. Ryktet har blitt bekreftet: Det stemmer at Ørnebror er deres leder.


Simals Dag, 31. dag Julias Sirkel, 1666 eMK

Ny stillstand i krigen

(av Rafael Abrahamsen)
De da-rachanske styrkene har nå nådd forbi Eir-elven, og gjeninntatt sine befestninger der. Et åpent angrep vil garantert feile for de eiriske styrkene, som nå har slått leir på østbredden av elven. Noen av dem har samtidig blitt sendt nordover, i frykt for a horden fra Vargheim skal slå til mot Eir.

Den eiriske moralen var høy etter seieren ved Tallion, men nå er den igjen svinnende. Ikke bare gjorde massakren i Esobar sitt for å skade moralen, men da-rachanerne skyter også de avkappede hodene fra Esobars innbyggere ned over den eiriske hæren med jevne mellomrom...


Fredens Dag, 22. dag Julias Sirkel, 1666 eMK

Handelssanksjoner mot Panzotta

(av Rafael Abrahamsen)
På grunn av frykt for pest, har handelsskip fra Panzotta opplevd at de har blitt nektet å komme til land både i Imperiet, Eiron og Da-Rachas. Nesten ingen kjøpmenn vil ha varene deres i frykt for å bli smittet, og de som har tatt inn varer til tross for pesten, har opplevd at de er nesten umulige å selge så snart det har blitt kjent at varene har vært panzottiske. Dette har ført til at prisen på enkelte varer, som fisk og særlig vin, som nå heller ikke er tilgjengelig fra Heranis, har steget eksplosivt.


Lindas Dag, 09. dag Julias Sirkel, 1666 eMK

Merkelig stein funnet

(av Erik Rimdal)
”I dalen er det vel kanskje jeg som er den mest beleste mineralogen og som samtidig har praktisk erfaring fra både leting etter mineraler og gruvedrift. Selv om det til nå ikke har vært noen ”gullgruve” for meg, interesserer jeg meg fortsatt stort for alt av mineraler. Her om dagen kom en gutt ved navn Sebastian springende med en stein til vertshuset. Den var helt svart og av en merkelig konsistens. Jeg hadde aldri sett noe lignende og presenterte det derfor for dalens vismenn i Skyggenes Kollegium. De hadde heller aldri sett noe lignende og det viste seg etter noen forsøk at denne steinen hadde en eksepsjonell hardhet. Her var det på tide å kalle inn eksperter. Agatermon Heffalitos er en sagnomsust alkymist som er kjent for å kreert utrolig eksplosjoner og kreasjoner. Han går for å være den største ekspert på området, og det ble sendt bud på ham sporenstreks. Nå håper vi bare han kommer i løpet av sommeren, slik at han kan finne ut av denne steinen. Jeg er helt overbevist om at dette er oppdagelsen som vil gjøre dalen til den rikeste byen i verden på kort tid. ”


Moderens Dag, 04. dag Julias Sirkel, 1666 eMK

Døden i Esobar

(av Rafael Abrahamsen)
Med kong Roderick og baron Raul i spissen, har Eirons samlete våpenmakt fulgt de da-rachanske styrkene til Esobar, som tidligere har blitt okkupert av invasjonstyrken. Men da kongen nådde Esobar, skulle det vise seg at byportene var åpne, og ikke et menneske var å se, verken eironitt eller da-rachaner.

Kongen ante en felle, og sendte ned en mindre tropp for å sikre byen. Mindre enn en time gikk før soldatene kom tilbake, og kunne forferdet melde at hver eneste borger i Esobar hadde blitt slaktet, kvinner, menn, barn og gamle; hodene deres hadde blitt fjernet og innvollene deres hadde blitt revet ut og spredd i gatene.

Roderick var rasende og full av sorg, og beordret at en del av soldatene skulle begynne å rydde byen, mens resten skulle fortsette forfølgelsen av da-rachanerne. Men ikke før hadde soldatene gått inn og begynt arbeidet... før hele byen sto i flammer. Noen av soldatene var i stand til å redde livet, og kunne melde at brannpiler hadde blitt skutt fra skogen og på utvalgte tak, som tydelig hadde blitt dynket i olje på forhånd.

Flere hundre soldater og tusenvis av borgere i Esobar hadde måtte bøte med livet. Dette er i sannhet en sorgens dag for Eiron, og for håpet om snarlig fred.


Moderens Dag, 27. dag Junus Sirkel, 1666 eMK

Pest – Igjen!

(av Rafael Abrahamsen)
Det ryktes at den samme pesten som tidligere i år brøt ut i Kirrai, nå har brutt ut i Panzotta, nærmere bestemt i selve Triangelbyen. Rådet har satt seg i lengre samtaler for å bestemme hvordan de skal hanskes med denne situasjonen, men ennå har ingenting blitt gjort. Noen mener dog at angrepet fra Kirrai i forrige uke har noe med pesten å gjøre...


Moderens Dag, 20. dag Junus Sirkel, 1666 eMK

Panzotta er under angrep!

(av Rafael Abrahamsen)

Nok en gang har Kirrais grønne seil dukket opp! Denne gangen nesten helt ved Triangelbyen, hvor ett av Panzottas største skipsverft har blitt angrepet. Verftet ble påført store skader før angriperne ble jaget på flukt, men ett av de kirraiske skipene ble senket, og flere medlemmer av mannskapet tatt til fange. Det antas at de vil bli avhørt og senere henrettet.


Moderens Dag, 13. dag Junus Sirkel, 1666 eMK

Den ville flukten

(av Rafael Abrahamsen)
Det rapporteres at Da-Rachas’ hær trekker seg tilbake i retning av Esobar. Raul har igjen blitt gitt tilbake sin posisjon som baron, som en belønning fra kongen for sin heltemodige innstats, og følger sammen med sørstyrkene og sine stille krigere etter invasjonsstyrken. Samtidig har også kongen og justikaren nådd fram til fronten, og leder hæren mot Esobar, der man antar at det siste slaget vil stå.


Moderens Dag, 06. dag Junus Sirkel, 1666 eMK

Slaget om Tallion

(av Rafael Abrahamsen)
Endelig har det så langt mest avgjørende slaget mellom Eiron og Da-Rachas stått. Raul og sørstyrkene kom på scenen sannsynligvis bare timer før Tallion ville ha falt, men møtte likevel en stridsklar og relativt uthvilt da-rachansk hær. Slaget sto i flere timer, med Raul og hans stille krigere i spissen, uten at noen av sidene fikk noe klart overtak.

Til slutt ble den da-rachanske hæren tvunget til å trekke seg tilbake – Eiron hadde vunnet slaget! Moralen blant de eiriske styrkene er høy, men krigen er langt fra over.


Olgas Dag, 01. dag Junus Sirkel, 1666 eMK

For Tallion, Kongen og Moderen!

(av Rafael Abrahamsen)
Tallions skjebne er kanskje likevel ikke forseglet! Nesten alle sørstyrkene har blitt sendt mot Tallion for å hjelpe, dimittert av justkaren etter at det har blitt bekreftet fra alle hold at Imperiet har nok med sitt og er ute av stand til å sette opp et angrep. Trollangrep har gitt dem store problemer, men helt uventet har Raul Markasite, som tidligere var baron av Svartsjø fram til at kong Roderick avsatte ham for å ha framprovosert det da-rachanske angrepet, tatt ledelsen for styrkene og pisket dem fram mot Tallion. Raul har blitt sett ledsaget av en gruppe merkelige, stillferdige krigere som har vist seg uvurderlige i kampene mot trollene. Raul har også vært i stand til å lede hæren til flere skjulte matlagre og daler med tilgang på frukt, vann og vilt, noe som har økt moralen betraktelig.


Moderens Dag, 23. dag Maias Sirkel, 1666 eMK

Tallions fall er nær

(av Rafael Abrahamsen)
Det ryktes at Tallions matlagre forlengs er tomme, og soldatene er i ferd med å bli slitne av de endeløse da-rachanske angrepene. Invasjonsstyrkens katapulter og bueskyttere har hamret på forsvarsverkene i flere uker nå, og til tross for heltemodig innsats fra forsvarerne, ser det ut til at enden er nær hvis ikke hjelpen kommer omgående.


Thorvalds Dag, 19. dag Maias Sirkel, 1666 eMK

Kaptein LaVega på nye eventyr

(av Rafael Abrahamsen)
Den berømte Abraham LaVega fra Panzotta, kaptein på Den Blå Rose og kjent for være den første som har seilt rundt Eiron på vintertid, den som har seilt raskest fra Triangelbyen i Panzotta og til Stoba i Imperiet og den eneste som har faktisk seilt INN i Stormhavet og kommet ut igjen, har satt ut ord om at han søker brave sjømenn for en ny ekspedisjon inn i Stormhavet.

”Det må finnes NOE bak Stormhavet,” skal LaVega ha sagt. ”Og jeg har tenkt å være den første til å finne det! Å feile er ikke noe alternativ!”


Moderens Dag, 09. dag Maias Sirkel, 1666 eMK

Panikk i Eiron!

(av Rafael Abrahamsen)
Nok en gang ser ting mørkt ut for Eiron. Hvis Tallion faller, vil Da-Rachas få et nesten uslåelig fotfeste, og snart være i stand til å marsjere inn i selve Eir. Kongen og justikaren har samlet sine beste styrker, og sendt dem i retning av den beleirede byen, men marsjen har møtt uventede problemer. Dårlig vær har gjort marsjen lengre og hardere enn den vanligvis burde være, og mange større grupper troll har blitt drevet ut av skogene, desperate etter å finne mat etter den lange og snørike vinteren. Trollene har angrepet forsyningslinjene flere ganger, og gjort store skader på dem, noe som har skapt store forsinkelser. Hæren har presset videre, men uten tilstrekkelige forsyninger, står soldatene i fare for å være for slitne til å stå i mot Da-Rachas' krigsmaskin.


Moderens Dag, 02. dag Maias Sirkel, 1666 eMK

Barbarer ved portene

(av Rafael Abrahamsen)
Ryktene er sanne, Vargheimens horde er i bevegelse. I løpet av vinteren har klanene samlet seg, og nå har de rykket over elven Auren, på vei sørover og inn i Trilenira. Det mange finner merkelig, er at hertug Vinter ikke har foretrukket en mine for å stoppe sine erkefiender.

Og på toppen av alt ryktes det at Ørnebror leder horden.


Moderens Dag, 25. dag Aprans Sirkel, 1666 eMK

Tallion under beleiring

(av Rafael Abrahamsen)
Da-Rachas' styrker har nå nådd Tallion. Byens forsvarere har låst seg inne bak bymurene, og en beleiring er et faktum. Det er derimot en innlysende sak at Tallion kan ikke holde ut særlig lenge, for byens matlager er nesten tomme etter den lange vinteren. Hvis ikke hjelp kommer snarest, vil byen falle.


Moderens Dag, 18. dag Aprans Sirkel, 1666 eMK

Thorin?

(av Rafael Abrahamsen)
Noen sier at de har hørt merkelige lyder på den andre siden av vannet ved Myrkvatn. Det var lyder som fra en smie, påstår de; en blåsebelg som blåser på et ildsted, en hammer som slår mot en ambolt, og den fresende lyden av rødglødende metall som avkjøles i vann.

Flere har lurt på om dette kan være gjenferdet av den kjetterske smeden Thorin, som ble anholdt av inkvisisjonen og drept bare dager etter at Myrkvatn først ble opprettet. Men i så fall, hvorfor har han ikke gått igjen før? Og hvorfor går han igjen på den andre siden av vannet, og ikke i selve Myrkvatn, hvor han ble drept?


Moderens Dag, 11. dag Aprans Sirkel, 1666 eMK

Da-Rachas marsjerer mot Tallion

(av Rafael Abrahamsen)
Hele vinteren har de da-rachanske troppene ligget rolige ved Eir-elven, og det har vært få trefninger mellom Da-Rachas og de eiriske styrkene på grunn av en kald vinter med mye snø. Nå har derimot hele hæren reist seg, og det er tydelig at den har satt kursen må Tallion, en større by som ligger sørvest i Eir hertugdømme. I løpet av bare et par uker, vil hele hæren være fremme.


Olgas Dag, 06. dag Aprans Sirkel, 1666 eMK

Skyggene sprer seg

(av Rafael Abrahamsen)
For aller første gang noensinne, har en skygge blitt sett utenfor Skyggenes Dal. Det var en gruppe kirkeriddere stasjonert ved Fjellfot i Heranis som møtte skapningen; de kunne fortelle at først hørte de en intens, klaprende lyd, og så ble de angrepet av en mørk, uformelig skikkelse som kom ut av skogen. Skapningen angrep med et svart, unaturlig skarpt sverd, og var tilsynelatende umulig å skade med sverd. To av kirkeridderne måtte bøte med livet, men snart innså en av ridderne at vesenet fryktet fakkelen hans, og klarte å drive det bort.

Ingen av kirkeridderne visste hva slags skrømt dette var, men det er mer enn velkjent for Myrkvatns folk. Det ser ut til at ondskapen sprer seg.


Moderens Dag, 04. dag Aprans Sirkel, 1666 eMK

Apransnarr!

(av Rafael Abrahamsen)
Rapportene om at ulg hadde lagt hele Eiron under seg har vist seg å være sterkt overdrevet. ”Jeg er ikke en forkledd ulg,” sier Reginald den Røde i en kommentar.


Fredens Dag, 01. dag Aprans Sirkel, 1666 eMK

Ulgen invaderer!

(av Rafael Abrahamsen)
Overalt på Eiron kommer det rapporter om at byer har blitt overfalt av hærskarer med ulg. Millioner av ubeistene har angrepet, og tusenvis av verdensborgere i alle land har ledd seg i hjel av det forferdelige angrepet. Ulgenes ledere har tatt plassene til både kong Roderick og keiser Anaximander, og styrer nå henholdsvis Eiron og Imperiet med jernklør.

I Skyggenes Dal har det vist seg at medlemmene av Skyggenes Kollegium hele tiden har vært infiltratør-ulger i forkledning, og avslører nå sin mesterplan for herredømme over Eiron. ”I århundrer har vi ulger planlagt dette,” forklarer ulgen som var forkledd som Reginald den Røde, ”og endelig har vi lykkes. Menneskene har svekket seg selv gjennom århundrer med krig, og nå er vår dag kommet. Vi har hersket over Eiron før, og nå hersker vi over Eiron igjen.”


Tristans Dag, 29. dag Marais Sirkel, 1666 eMK

Pest!

(av Rafael Abrahamsen)
Utsendinger fra Kirrai kan fortelle om et plutselig utbrudd av pest i landet. Man vet ikke hvordan sykdommen smitter, men man tror at det er gjennom menneskelig kontakt, og flere landsbyer har derfor blitt satt i karantene, og veiene som fører til dem stengt av shugaienes soldater. Det sies at de som smittes av pesten blir gradvis sykere og sykere, først bare med lett feber, men etter noen dager begynner de å få blå byller. Over de neste to til tre ukene, blir byllene større og flere, og til slutt blir det til verkende sår. På dette tidspunktet har de fleste blitt deleriske av feber. Det ryktes at det tar opptil to måneder å dø, men så langt har ingen blitt friske eller mottatt noen form for kur.


Tristans Dag, 22. dag Marais Sirkel, 1666 eMK

Den Nye Moderkirke står i Flammer!

(av Rafael Abrahamsen)
En ny brann har rammet Myrkvatn! Denne gangen har den Nye Moderkirkens bygg blitt rammet. Det nye kirkebygget ble akkurat ferdig i tide før vinteren slo inn for alvor, men nå har den brent til grunnen. De få troende som hadde flokket seg til Broder Laurents banner klarte alle å redde seg ut, men kirken er brent til grunnen. Ingen vet hvem som sto bak, eller om Laurent har penger nok til å sette opp en ny kirke.


Olgas Dag, 16. dag Marais Sirkel, 1666 eMK

Slaget ved Store Tranesjø

(av Erik Rimdal)
Jeg fant det atter en gang på tide å bryte den monotone hverdag for å besøke den Imperialske bosetningen i dalen. Når jeg kom inn på tunet ble jeg med en gang geleidet inni et telt hvor en mann satt og fortalte lavmælt til en stille forsamling.

"Store Tranesjø ligger som dere vet mellom de to byene Apollum og Sordicia, som siden tidenes morgen har vært allierte og gode naboer. Fisket på den rike sjøen har de delt, og handelen har gått livlig. For ikke lenge siden erklærte Apollum sin lojalitet til keiseren ved å ta del i krigen mot opprørerne. Sordicia ville ikke ta noen side så tidlig, og håpet i det lengste på at dette kunne få en fredelig løsning. De sendte diplomater til begge krigsleirene for å forhandle fred. Men, kjære venner, jeg kommer nå rett fra den store sletten mellom Sordicia og Store Tranesjø. Her brukte de årlige markedene å finne sted, og sandfolkets telt sto ofte helt fra bygrensen og ned til sjøen. Nå renner det en elv på sletten som farger vannet rødt idet den møter innsjøen. Over det hele henger en søtlig kvalmende damp etter likene som raskt råtner i den stekende solen. Et gigantisk slag stod der for kort tid siden, og når jeg spurte en av de mange hundre slavene som jobbet med å trille bort lik, fikk jeg vite mer. Apollum hadde angrepet med fem legioner, kavaleri og over ti tusenmann i forskjellige støttetropper. Sordicia hadde fått noen dagers forvarsel og hadde forberedt seg godt. Slaven viste ikke i detalj hva som hadde skjedd, men på ett tidspunkt så det mørkt ut for Sordicia. De var underlegne i både legioner og støttetropper, og overmakten ble etter hvert for stor. Etter to dagers kamp var de på randen av nederlag, og når natten kom diskuterte de mulighetene for overgivelse dagen etter. Plutselig kunne det høres skrik og kampgny fra fiendeleiren. Noen hadde falt dem i ryggen. I en utrolig fart ble alle stridsføre borgere vekket og ut av portene strømmet Sordicias borgere, legioner og slaver i et siste desperat angrep. Synet som møtte dem gav dem i tillegg et håp om å se neste soloppgang, for i lyset fra månen kunne de se tusenvis av sortkledde ryttere, både på hester og kameler. Med ville kamphyl red de i rasende fart i ring rundt fiendeleiren og susingen fra pilene deres kunne høres som svak vind i natten. Oppløftet av sandfolkes uventede hjelp angrep Sordicias styrker med full kraft i slak nedoverbakke, og natten som fulgte ble et blodbad uten sidestykke. Fienden var presset helt ned til vannkanten, hvor de tappert holdt stand til solen sto opp. Mange båter kom for å redde de gjenlevende, og Sordicias innbyggere lot sine tidligere frender slippe unna på sjøen. Da de siste seilene forsvant startet vi arbeidet med å brenne de døde. I går ble alle slaver frigitt og Sordicia har sverget ed til opprørerne. Stammene fra ørkenen som kom oss til unnsetning er gjort til helter, og navnene på deres falne soldater er hugget inn i bymuren. Vi er dem evig takknemlig. Også de har sverget troskap til opprøret, så nå skal Anaximander få noe helt nytt å bryne seg på."

I det øyeblikk han var ferdig snakket alle i munnen på hverandre. Jeg gleder meg til å kunne fortelle denne historien på vertshuset i Myrkvatn.


Olgas Dag, 09. dag Marais Sirkel, 1666 eMK

En kald Vinter

(av Rafael Abrahamsen)
Det ryktes at tidligere denne uken har kong Roderick mottatt et svært krast og uhøflig brev fra hertug Vinter av Trilenira. Brevets eksakte innhold er ikke kjent, men ryktene sier at Vinter har erklært Trileniras uavhengighet fra Eiron, med seg selv som enehersker. Kongen er naturlig nok rasende, men kan ikke avse noen tropper for å løse situasjonen, da det som kjent ikke er noen kirkeriddere igjen i Trilenira, da alle har blitt sendt sørover for å delta i striden mot Da-Rachas.

Trass i at problemet ikke kan løses nå, har kong Roderick visstnok sverget at så snart Da-Rachas-problemet er løst, skal Vinter få angre på sin obsternasighet. Innen Roderick er ferdig med han, kommer Vinter til å lengte etter å få fryse i Blåfrosten, heter det fra kilder på hoffet.


Thorvalds Dag, 03. dag Marais Sirkel, 1666 eMK

Lyn fra klar himmel

(av Rafael Abrahamsen)
En ganske merkelig rapport har kommet fra Triangelbyen i Panzotta. For to netter siden, ble flere av byens borgere vekket av et enormt lysglimt. Mange trodde først at det var et lyn, men det var stjerneklart og ingen torden hørtes, så dette kunne ikke være tilfelle. Øyevitner kunne fortelle at lyset kom plutselig og var svært intenst, kraftig nok til å lyse opp hele metropolen. Noen har antydet at det kom fra ett av de høye tårnene midt i byen.


Olgas Dag, 23. dag Frederics Sirkel, 1666 eMK

En forbannelse?

(av Rafael Abrahamsen)
Folk har begynt å tro at en forferdelig forbannelse hviler over barna som fødes i Skyggenes Dal. Ikke så lenge etter at Maglars ekspedisjon kom til dalen, fikk Adela og Æthelstan barnet Aelfrick, og Aelfrick lever den dag i dag og er sunn og sterk. Men ingen av de andre barna som har blitt båret fram har vokst opp. Guldbjørg Fossen fødte et barn våren etter at Myrkvatn ble stiftet, men det var dødfødt. Dermut Funn og Marianna fikk en sønn, Mikal, på omtrent samme tid, som døde av feber vinteren etter. På Lauvås-gården har det blitt født ikke mindre enn tre barn; det første ble stjålet og ofret i et kjettersk rite av Benjamin Maglar etter at han hadde blitt besatt av skapningen som bodde i sverdet Blodsbror, det andre døde av sykdom ikke lenge etter, og nå har det siste Lauvås-barnet, en liten jente ved navn Miriel, forsvunnet. Det ble funnet spor i snøen som antyder at hun har blitt tatt av ørn.

Ingen vet hvorfor dette skjer, men folk er redde. Ikke bare har det blitt født unormalt få barn, men de få som har blitt født ser ut til å få møte en tidlig, grusom skjebne – alle unntatt Aelfrick. Noen har til og med begynt å hviske i krokene om at Stjernebarnet er skyld i at de andre barna dør...


Thorvalds Dag, 17. dag Frederics Sirkel, 1666 eMK

Har noen sett denne mannen?

(av Gammel-Irma)
Det snakkes meget i Kelnen om dagen. Fra hver skredderstue, i hver en smie og stall, og hver minste skitne vertshuskrok hviskes det om at Hertuge Dominic av Eir nå må ha blitt syk. Grunnen er at han har gjort noe han aldri har gjort før, nemlig etterlyst en fange, og samtidig erklært ham fredløs i hele verden, hvor enn han måtte befinne seg. Sist gang noen med lavere byrd enn kongen selv gjorde noe tilsvarende var for 578 år siden, da den sterkt sinnslidende jarl Herbert av Carella erklærte sin katt fredløs etter at den hadde latt seg klappe av jarlens nevø. Fangen beskrives som en ung, mørk mann av imperisk herkomst. Hertugen selv karakteriserer fangen som "det verste avskummet Imperiet noen sinne har klart å produsere" og fortsetter med å etterlyse ham for "forbrytelser mot alle anstendige mennesker og dyr på Eiron". Det blir videre erklært at en hver person som på noe som helst vis, bevisst eller ubevisst, hjelper fangen, blir straffet med døden. Det samme gjelds de som unnlater å gi opplysninger om rømlingen. Fangevokterne som i et svakt øyeblikk ikke passet jobben sin, er hengt opp på Kelnens bymurer til skrekk og advarsel for å bli plukket ren av kråkene. Vitner sier at det siste den ene ropte før han døde av utmattelse var "Redd Raphael! Redd Raphael". Befolkningen lurer nå på hva denne fangen har gjort for å fortjene hertugens hat på denne måten, og hvor han nå befinner seg.


Tristans Dag, 15. dag Frederics Sirkel, 1666 eMK

Lys i Natten!

(av Rafael Abrahamsen)
Det skåles i vin og øl ved den eiriske fronten mot Imperiet! Helt uventet har nordhæren forlatt sine poster og satt kursen sørover. Tropper er flyttet fra fronten mot sør til fronten mot vest. Det ryktes at noen bolde tropper til og med har gått til motangrep og herjer i skrivende stund med baktroppene til den imperialske nordhæren. Imperiets forsvarsverker og militære anlegg ved fronten er satt i brann, og det vil koste dem tid og penger å starte en ny front mot Eiron. Hverken kongen eller moderkirken har kommet med uttalelser, men mange sier at kongen nå har fått det pusterommet han trengte for å kaste Da-Rachas på sjøen. Noen gale stemmer hevder også at kongen selv er på vei mot fronten for å lede motangrepet.


Lindas Dag, 22. dag Januks Sirkel, 1666 eMK

Imperiet brenner!

(av Rafael Abrahamsen)
Her om kvelden, mens vi gjorde slutt på det som var igjen av mjøden etter vintersolvervsfesten, ble jeg sittende og snakke med Rimdal. Dette er det han kunne fortelle meg:

"Som den store oppdagelsesreisende jeg er, hadde jeg satt meg fore å besøke den nye Imperiske bosetningen. Jeg hadde med en dunk av den meget eksklusive Rimdalsmjøden som velkomstgave. Etter en liten oppvarmingsrunde rundt Myrkvatn returnerte jeg og fikk med meg en veiviser/bærer. Så bar det rett til skogs. Da vi ankom leiren var byggearbeidet kommet et stykke, men ingen hus sto enda ferdig. Det var en opprørt stemning i leiren, og det ble fort klart at det nettopp hadde kommet nye folk fra Imperiet. De kunne skjelvende fortelle meg at det hadde brutt ut stridigheter i Imperiet, mellom Anaximanders lojale styrker og en opprørsbevegelse ledet av handelsfamilier fra byene Pamora, Sattigulia, Hormuz, Nad-el-Uli og Merva. De har reist enorme hærer og har allerede fengslet alle De Rene familiene. De har sendt ut hundrevis av budbringere som reiser rundt i landet og maner til krig. Budskapet er at alle som slutter seg til kampen skal bli frie borgere når krigen er vunnet. Anaximander og De Rene skal styrtes og det skal sluttes fred med nabostatene. Det gikk rykter om store slaveopprør i enkelte byer.

"Riktig nok var det en opprørt stemning i leiren, men så snart Rimdalsmjøden kom på bordet ble stemningen straks bedre. Veldig mange av dette merkelige folket var avholdsfolk og ga sine krus til meg og min veiviser. Det skulle gå to dager før vi satte kursen hjem igjen."