Skyggene Truer


"Det var en kald vinterkveld i den lille grensebyen Svartsjø. Stillheten hadde lagt seg over stedet, og det vanligvis så livlige vertshuset Den Vraltende Galte var intet untak. Foruten de som jobbet der og deres familie var det nesten ingen der."


"Hvis denne krigen ikke tar slutt i løpet av noen få uker vil jeg være tom for penger!" Vertshuseier Erik Rimdal skar en grimase mens han tørket ren et allerede rent glass for femte gang den kvelden. "Men i det aller minste er det stille og rolig her," smilte Magistrat Benjamin Maglar spakt. "Sammen med handelsfolket og de reisende har også bråkmakerne og tjuvpakket forsvunnet."

"Men uten handel blir det få skatter, og din tidende blir forsvinnende liten." Rimdal ristet oppgitt på hodet. "Og det samme blir summen du legger igjen her hos meg..." "Sant nok," nikket Maglar, og tok en slurk av kruset sitt. "Hvis det ikke blir tryggere å reise gjennom området, blir ikke handelen bedre, og da er jeg redd for at jeg blir nødt til å finne meg en attåtnæring..."

Rimdal sukket tungt. "Mens jeg blir nødt til å selge... og hvem vil vel kjøpe et vertshus som ligger på et sted som ingen tør komme til i frykt for å bli slukt opp av krigen? Dette stedet pleide å være et knutepunkt... et sted hvor krigen styrket handelen. Men så kom den nordover... og nå risikerer man å bli angrepet både av Imperiet og Eirons soldater, uavhengig av hvor man selv kommer fra." Maglar tok tømte kruset mens han nikket. "Jeg lurer på om jeg skal prøve meg på en..."

Magistraten ble avbrutt av at døren åpnet seg, og en kald vind slo inn i rommet. Maglar og Rimdal snudde seg, og selv de to døddrukne bondesønnene i hjørnet gløttet opp for å se hvem som hadde ankommet. "Vandreren," hvisket Rimdal, knapt hørbart. Han hadde sett mannen som nettopp hadde kommet inn i rommet flere ganger før, og gjenkjente ham straks som den mystiske omreisende som bare gikk under navnet Vandreren. "God kveld herr Rimdal, herr Magistrat," nikket mannen og ristet litt snø av hetten sin, før han lot den falle bakover og gikk bort til bardisken. "Det var jammen et ansikt jeg ikke har sett her på lenge," utbrøt Maglar, "kom og sitt ned! Fyll kruset mitt Erik, og gi et til vår venn her også, jeg betaler. Så, fortell oss hva som er nytt i verden."

"Mange takk," smilte Vanderen i det Rimdal satte det bredfulle kruste foran ham. "Hva som er nytt i verden..." gjentok han tankefullt, og tok en stor slurk. "Skyggenes Dal, det er det som er nytt. Jeg kommer derfra nå." "Skyggenes Dal?" Maglar klødde seg i skjegget. "Det stedet har jeg aldri hørt om. Hvilket fjernt hjørne av verden ligger den i?" "Den er mye nærmere enn du tror," smilte Vanderen. "Dalen ligger bare noen ukers reise herfra. Dere kjenner selvfølgelig Skumringsfjellene? Lengst vest, beskyttet av fjell på alle kanter, ligger dalen."

"Lengst vest?" Rimdal hadde sluttet å tørke glass nå. "Betyr det at denne dalen munner ut i Skyggebukta?" Vanderen nikket. "Men fjellene der er høye og farlige," undret Maglar. "Hvordan klarte du å komme deg over dem?"

"Gjennom et fjellpass," smilte Vandreren, og tok ut en rull fra kappen sin. "Se her." Han la et uferdig kart på bordet og pekte på et område i fjellene. "Her er passet. Det er godt skjult bak en tykk, myrlendt skog, men så snart du er forbi den, er veien ganske lett. Store ting skal skje i den dalen, merk mine ord. Siden den er utenfor alle landegrenser er den det beste stedet for å forhandle for fred. Så snart vinteren tar slutt skal jeg dra til Eir og snakke med Kongen. Så skal jeg reise videre til alle de andre lederene i verden, og invitere dem til dalen. Og hvis vi er heldige - " han nølte og så på dem - "hvis vi er heldige vil vi kunne oppnå fred i løpet av få år."

"Fredskonferanser?" Maglar så spørrende på Vandreren. "Men er ikke fjellene og området rundt svært farlig, fjellpass eller ikke? Og etter hva jeg har hørt har alle skip som har seilt opp Skyggebukta forlist eller forsvunnet sporløst."

"Jo, det stemmer vel..." nikket Vandreren og ble tankefull. "Jeg så skrømt flere ganger. Èn gang kom de også nært nok til å true meg... og da skjedde det noe forunderlig. Fire vesener sto foran meg... sirklet rundt meg som om de var redde for lyset fra lykten min. Da, med ett, kom to krigere kledd i kraftige rustninger av lær ut fra skogen, og angrep skrømtet. De ødela dem hurtig, og forsvant inn i skogen igjen før jeg rakk å takke dem. Flere ganger så jeg krigerne, noen ganger en, andre ganger to eller tre. Men de hjalp meg, og forsvant alltid uten et ord."

"Merkelig," sa Maglar, og klødde seg i hodet. "Hva slags krigere er det som bor i en dal som ingen vet finnes? En bemerkelsesverdig historie, min venn." "Sannelig," nikket Vandreren, "Men i den ligger håp." Ingen sa noe på en liten stund. Etter litt reiste Vandreren seg og drakk opp det siste av mjøden. "Dere får unnskylde meg, mine herrer, men jeg har reist langt og jeg er svært sliten. Jeg vil gjerne betale for et rom herr Rimdal." "Selvfølgelig," smilte vertshusholderen og tok en nøkkel frem fra under disken. "Det vanlige rommet. Ha en god natt." "Det samme til dere,"smilte Vandreren. "Før jeg drar videre, skal jeg fortelle dere mer om dalen."

Rimdal og Maglar ble sittende i stillhet og se etter Vandreren etter at han hadde forsvunnet opp trappen. Etter en stund satte Rimdal bort Vandrerens tomme krus og så bort på Magistraten. "Benjamin," sa han, og smilte lett. "Jeg har en idè..."


Første infoskriv


Det ovenfor er den første av flere små historier om reisen til Skyggenes Dal. Det lønner seg å lese disse, da de vil inneholde informasjon du ikke vil finne noe annet sted.

Du er ikke helt påmeldt på liven før du har betalt. Dette kommer vi til å kjøre knallhardt på - ingen får rolle før de har betalt. Prisen er som kjent 300,- for medlemer av Landsbyen, og 400,- for alle andre. Medlem av Landsbyen kan du bli her, og dette gir deg ingen forpliktelser, bare fordeler. Liven betaler du på konto 4223.06.19284, innen 1. oktober. I skrivende stund har vi over femti påmeldte - men vi vil gjerne ha flere. Få vennene dine til å melde seg på!

Hvis alt går etter planen, skal alle som har betalt motta rollen sin i første halvdel av oktober. Hvis du vil skrive din egen rolle, må vi ha den i innen 1. oktober - vi vil heller ha en ufulstendig rolle da enn ingenting i det hele tatt. Vi oppfordrer dere til å skrive roller selv, men husk å få konseptet ditt godkjent av oss først! Send oss rollene på mail i ren tekst, Word, eller .rtf-format. Hold formatering på et minimum.

Mange har spurt om mer informasjon om verdenen, og mye av denne er snart ferdig og vil bli å finne på våre hjemmesider om kun kort tid. Vi har også fått et forum på http://forum.laiv.org/ under Landsbyens forum. Bruk det gjerne! Kompendier er også på vei - les dem!

For at dere skal vite litt om hva dere kan vente dere i god tid, vil vi gjerne fortelle litt om plottet på liven. Det er nemlig tredelt. Det første plottet er at dere skal opprette en bosettning på et fremmed sted. Hvis ting går i orden, skal det være en påbegynt bygning på stedet som dere skal gjøre ferdig i spill. Den eneste måten dere kan feile dette plottet på, er hvis alle dør (noe som er usansynlig, men mulig).

Det andre plottet er dalen selv. Det finnes mye merkelig og farlig i dalen, og å oppleve og finne ut av disse tingene er en viktig del av liven. Det er strengt tatt ikke mulig å feile på dette plottet, men dere kan ikke egentlig løse det heller, å utforske og forstå hele dalen vil ta mer enn denne ene liven.

Det tredje og siste plottet er en trussel utenfra, som dere må stå sammen mot. Merk at dette ikke er den eneste trusselen, dalen i seg selv er også farlig, og det andre og tredje plottet kan være vanskelig å skille fra hverandre. Likevel, dette plottet kan (og bør) løses.

Helt til slutt vil vi oppfordre dere til å begynne å tenke på transport. Det er ennå begrenset med parkeringsmuligheter ved området, så hvis dere kjører, prøv å fylle bilene til den grad det er mulig. Hvis dere vil gjøre ting litt lettere, gå sammen om å leie en buss. Vi kommer ikke til å ha mulighet til å organisere noen form for transport utover å hente folk fra tog eller buss.

Mer informasjon vil komme etter hvert.

Vi sees i Skyggenes Dal.