Skyggene Truer


"Nesten hele befolkningen i den lille byen Svartsjø hadde samlet seg på torget, spente på hva som skulle skje. Magistrat Maglar hadde bedt dem om å komme, og den eneste meldingen han hadde gitt, var at han hadde noe viktig å si."


Folk hadde ikke måtte vente lenge, før Maglar var på vei gjennom mengden, på vei mot det lill podiet som folk i byen brukte til å tale fra. Rett bak han fulgte Erik Rimdal, eieren av Den Vraltende Galte. Den spente mumlingen blant folket døde fort ut, og Maglar klatret opp på podiet.

"Venner og kjente! Borgere i Svartsjø! Det er dårlig tider vi har sett i det siste; dere vet selv hva jeg snakker om. Krigen kveler oss sakte, skremmer folk bort herfra og tar fra oss levebrødet. Mange har alt dratt, og de som er igjen er de som ikke har råd til å reise bort og starte på nytt."

Maglar tok en pause, og så ut over folkemengden. "Men nå kan jeg tilby de av dere som vil en ny start. Det finnes et sted som intet land har gjort krav på. Og på dette stedet kommer alle nasjoners ledere til å samles for å forhandle om fred. Dere trenger ikke tvile på dette, for det er blitt meg fortalt av Vandreren selv!"

Det gikk et hvisken gjennom mengden. De kjente alle til Vandreren, og visste at alle hans historier var sanne, uansett hvor utrolige de hørtes ut. Men et område som ingen hadde gjort krav på? Hvor kunne dette være?

"Stedet kalles Skyggenes Dal," kom det som et svar fra Maglar. "Jeg vil dra dit, og det samme vil Rimdal. Som flere av dere allerede har sett, har vi begynt å ta ned Den Vraltende Galte. Tømmeret blir med til dalen, og det samme blir Malthus-familien. Men jeg trenger flere. Jeg trenger folk som kan drive jorda. Folk som kan lage handelsvarer, tømrere, snekkere - alt man trenger for å drive et samfunn. Og vi trenger krigere. Mange krigere, for ferden er lang og farefull, og selve stedet er heller ikke uten farer. Jeg vil ikke lyve til dere, Vanderen har fortalt meg at det er skrømt der; men står vi sterke sammen, skal vi kunne holde dem fra livet. Jeg kan ikke love dere annet enn hardt arbeid og mye slit," avrundet Magistraten, "men jeg tror det skal bli verd det. Alt er bedre enn å sulte her i Svartsjø."

Summingen fra folket begynte straks da Maglar klatret ned, men døde like fort ut igjen når Rimdal kom opp på podiet.

"God dag, godtfolk," begynte vertshuseieren, "som pengeforvalter på denne reisen, skal også jeg si noen ord. Benjamin har lovet dere farer og slit. Jeg vet at dere vil ha mer enn det. De av dere som vil drive jorda i dalen skal få mat og drikke så lenge turen varer, og et halvt år etter det. Dere vil bli beskyttet så lenge dere er i dalen, og dere vil få et passende stykke land der. Det blir ingen tidende det første halve året, og en vanlig tidende etter det. For de av dere som vil leie ut sverdarmene deres, eller gjøre andre tjenester av samme sort, tilbyr jeg det samme, dog ikke noe land, men i stedet en halv mark i uka. De som faller utenom dette skal vi sette opp avtaler for. Vi skal nok alle bli enige," smilte Rimdal.

"Men, som dere skjønner, dette kommer til mange penger. Derfor skal vi holde en auksjon, om en måned fra i dag. Blant tingene vi skal selge er mye av inventaret på Galten, og en rekke av Magistratens klenodier - for eksempel hans fars rustning. Møt fram, alle som en, en måned fra nå, samme tid, samme sted."

Så steg Rimdal ned, og folket skjønte at nå var det over. Mengden begynte å løse seg opp, og man gikk hver til sitt, nå mer fulle av spørsmål enn noensinne. Skyggenes Dal? Hva slags sted var dette? Og kunne de finne lykken der? Spørsmålene var mange... og bare tiden kunne gi svar.


Andre Infoskriv


I dette skrivet finner du infomasjon om byen Svartsjø, som mange av rollene kommer fra. De rollene som ikke er derfra, har sansynligvis klart å plukke opp informasjonen på ett eller annet vis.

Svartsjø

Byen Svartsjø ligger i den sørøstlige delen av kongeriket Eiron, i baroniet med samme navn. Den ligger ikke langt fra Skumringsfjellene, fjellkjeden som beskytter Eiron fra en åpen invasjon fra Imperiet, og omvendt. Det er en del jordbruk - særlig korn - og fiske i området, men ikke nok til å gjøre byen selvforsynt. Det er også flere store og berømte vingårder i og rundt Svartsjø. Tidligere har det vært mye handel på stedet, siden byen er relativt lett å nå fra flere store og viktige steder i Eiron, og også andre land, bl.a. Imperiet. Dessverre har en forverring av stridighetene i området gjort det nesten umulig å reise til byen. Tidligere hadde byen nesten 500 innbyggere, men på grunn av fattigdom, økt barnedødelighet og fraflytting i de siste fire-fem årene, er dette tallet nede på 300. Det er tretti soldater stasjonert i byen til enhver tid, og hundre eller mer i et fort i nærheten. Indre trusler blir holdt i sjakk av byens vektere, en tjeneste som borgerne deler på.

Byens ledere er Magistrat Benjamin Maglar og Skattemester Jonas Kynil. Disse to handler på ordre fra Baronen, som for tiden er Raul av Svartsjø. Magistratens oppgaver er å opprettholde lov og orden, organisere vektertjenesten, og samle inn tidender. Skattemesteren tar seg av det administrative, og fungerer som dommer i de fleste rettsaker. Begge mennene er respekterte og godt likt i byen, da de skjøtter sine embeter godt, uten å være urimelige eller urettferdige.

Den Vraltende Galte er Svartsjøs mest populære vertshus. Stedet serverer øl, mjød, og Eirisk vin av alle slag, og var lenge drevet av Olaf Malthus, før han solgte stedet til Erik Rimdal for noen år siden. Det var tidligere sett på som en av de mest verdifulle eiendomene i byen, men etter at striden tok seg opp, har kveldene der vært svært stillferdige.

Ett annet sted som er verdt å merke seg er den Hellige Moders Kirke. Den gråmalte trebygningen ligger midt i byen, og er noe av det første man legger merke til. Abbed Alfon Memet har ansvaret for stedet, og er byens religiøse overhode.

Historie

Andrei av Svartsjø hadde vært baron så lenge folk kunne huske. En hard og nådeløs mann, men rettferdig på sitt vis. Folk var ikke akkurat glad i ham, men han sørget for at den akk så utsatte byen ble godt forsvart. For 9 år siden red han med nesten hele sin styrke ut på hevntokt mot noe han trodde var en Imperialsk fortropp. Dette på grunnlag av informasjon gitt fra Jeremias, kommandanten i det nærliggende fortet med Kirkeriddere. Informasjonen skulle vise seg å være falsk og Andrei samt alle soldatene ble drept i bakhold. Samme natt forsvant Jeremias fra fortet, og ingen har sett ham siden. Hans navn er for alltid forbannet i Svartsjø. I frykt for snikmord ble den 11 år gamle baronsønnen Reginald tatt med ut av Svartsjø og mot hovedstaden Eir. Dessverre ble Reginald og hans følge sannsynligvis innhentet av Imperiets fortropper, og ingen av dem ble sett igjen. Svartsjø ble så invadert av Imperiet, og i 6 lange år ble de styrt av den lokale militære forlegningen.

For 3 år siden slo en stor kirkehær Imperiet tilbake, denne gangen ledet av Raul Markasite, Andreis nevø. For sitt heltemot og som den eneste gjenlevende arving til baroniet Svartsjø, ble han høytidelig innsatt som Baron av Svartsjø. Han har vist seg som en omgjengelig Baron, men en elendig diplomat, noe som har ført til at konflikten med Imperiet har forverret seg kraftig i området. Dette er annerledes fra resten av Eiron, som faktisk har en spent våpenhvile med Keiseren og hans menn.

Beskrivelse av de forskjellige land er så og si ferdig, og vil bli lagt ut på vår hjemmeside i løpet av denne uka.

Husk 1. oktober - frist både for å melde seg på, betale, og sende inn roller!


Vi sees i Skyggenes Dal.