Tidslinje


5. sirkel, år 3 eSD
Vargheim invaderer Eiron
Barbarene fra nord inntar Eiron av ukjente årsaker. Det ryktes at horden ledes av Ørnebror - den samme barbaren som ledet forrige inntog fra Vargheim inn i kongeriket.
(Oppdatert 12. juli 2005)

4. sirkel, år 3 eSD
Skygge sett utenfor Skyggenes Dal
Skapningene som kun har vært sett inne i Skyggenes Dal - Skyggene - blir for første gang observert utenfor dalen.
(Oppdatert 12. juli 2005)

Dag 9, 3. sirkel, år 3 eSD
Trilenira erklærer seg uavhengig
Et av Eiron's hertugdømmer - Trilenira - løsriver seg fra kongeriket og erklærer seg uavhengig. Hertug Vinter lykkes med dette uten kamp fra kongen siden alle soldater er opptatt ved fronten mot Da-Rachas.
(Oppdatert 12. juli 2005)

6. sirkel, år 2 eSD
Da-Rachas invaderer Eiron
Etter at Da-Rachas sine utsendinger til fredsforhandlingene året før ble henrettet, går Da-Rachas til angrep på kongeriket.
(Oppdatert 12. juli 2005)

Dag 27, 3. sirkel, år 2 eSD
Ny konge i Eiron
Etter avstemning blandt Eirons adelige ved hoffet i Eir blir avdøde Kong Marcus II's datter, Kronprinsesse Melissa, valgt til ny monark. Til alles overraskelse abdiserer hun øyeblikkelig til fordel for sin yngre bror, Prins Roderick, og han blir innsatt som ny konge i riket - Kong Roderick I.
(Oppdatert 12. juli 2005)

Dag 15, 8. sirkel, år 1 eSD
Kong Marcus II av Eiron dør
Kong Marcus II av Eiron dør av en mystisk sykdom.
(Oppdatert 12. juli 2005)

8. sirkel, år 1 eSD
Fredsforhandlinger i Skyggenes Dal
Delegater fra både Imperiet, Kirrai og Kongeriket møtes i Skyggenes Dal for å forhandle om fred. Eiron representert ved Baron Raoul av Svartsjø tar knekken på alt håp for fred ved å først henrette delegasjonen fra Da-Rachas, og deretter ved å stille et ultimatum til Imperiet som ingen ved sine fulle fem noen sinne ville ha godtatt.
(Oppdatert 12. juli 2005)

Dag 14, 3. sirkel, år 1 eSD
Budet fra Kong Marcus II angående Eirons fraskrivelse av Skyggenes Dal når bosetningen i dalen. Alvar Malthus kommer opp med et navn på bosetningen; Myrkvatn.
(Oppdatert 3. september 2003)

Dag 7, 2. sirkel, år 1 eSD
Kong Marcus II av Eiron erklærer Skyggenes Dal som nøytralt territorium og frasier seg Eirons ansvar, rett og plikt til å beskytte, kontrollere eller drive området.
(Oppdatert 3. september 2003)

Dag 3, 11. sirkel, år 0 eSD
Jeremias Ask dukker opp i Skyggenes Dal og blir drept av et følge adelsfolk. Senere samme dag avslører disse seg som utsendinger fra Inkvisisjonen, og drapet på Ask var en henrettelse for hans svik mot Andrei av Svartsjø. Inkvisisjonen erklærer Skyggenes Dal for eirisk territorium.
(Oppdatert 10. september 2003)

Dag 18, 10. sirkel, år 0 eSD
Første bosetning i Skyggenes Dal
Et følge fra Svartsjø i Eiron under ledelse av magistrat Benjamin Maglar og vertshuseieren av Den Vraltende Galte, Erik Rimdal, finner veien til Skyggenes Dal etter å ha blitt fortalt om dalen av Vandreren. Den første og eneste bosetningen i dalen etableres.
(Oppdatert 5. september 2003)

år 0 eSD
Knutshaug blir ødelagt av Imperiet, og et stjernebarn blir drept i angrepet. Vandreren kommer til Eir og informerer om at han har funnet nytt land. Dette er en dal langt sørvest for Eiron, som Vandreren kaller Skyggenes Dal. Dalen er omkranset av de høye Skyggefjellene, men er nå åpen for nybrott, selv om det etter sigende skal være en både rovdyr og troll der. Fredsforhandlinger mellom landene planlegges i dalen.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 3 fSD
Raul Markasite tar tilbake Svartsjø. Blir senere utnevnt til baron. Ørnebror leder Vargheimens folk mot Eiron, men blir mislykkes i det han og hans følge blir tatt av flom i elven Auren.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 9 fSD
Andrei av Svartsjø blir lurt inn i bakhold av Imperiet av svikeren Jeremias Ask. Svartsjø faller i Imperiets hender.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 48 fSD
Kong Marcus II født.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 58 fSD
Imperiet klarer omsider å slå Eiron tilbake, men de mister mye av sin kontroll i Skumringsfjellene. To legioner blir totalt utryddet ved foten av fjellene.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 71 fSD
Eiron setter i gang et voldsomt angrep gjennom passene i Skumringsfjellene, mens Imperiet er låst i strid med Kirrai.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 73 fSD
Imperiet angriper Kirrai via Vinen og Silkens Vei, men blir slått tilbake når klanene samler seg i forsvar.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 109 fSD
Handelsavtaler mellom Kirrai og Panzotta skader samarbeidet på Vinen og Silkens Vei. Ny strid mellom Kirrai og Imperiet bryter ut.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 124 fSD
Veien mellom Kirrai og Imperiet står ferdig. Den blir gitt navnet Vinen og Silkens Vei.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 132 fSD
Arbeidet blir påbegynt igjen, nå under streng bevoktning av soldater fra begge land. Freden er derimot skadd, da begge riker mistenker det andre for å han angrepet arbeidslagene.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 134 fSD
Arbeidet på veien mellom Kirrai og Imperiet blir avbrutt, etter at flere arbeidslag forsvinner i skogene.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 152 fSD
Våpenhvile mellom Imperiet og Kirrai. Flere handelsavtaler blir gjort, og arbeid på en vei mellom hovedstedene blir påbegynt.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 172 fSD
Da-Rachas invaderer Imperiet, og dreper keiser Alexemenes.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 410 fSD
Da-Rachas legger under seg hele øya som riket ligger på. Alle som ikke sverger troskap til de Ni blir drept eller flykter fra øya.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 441 fSD
De store forfølgelsene bryter ut. Inkvisisjonen blir satt utenfor kirkens hierarki, noe som gir inkvisitorene økt makt og handlefrihet. Trollmenn forfølges overalt i verden og drepes uten nåde. Det blir vanlig å brenne hekser og trollmenn på bålet til offentlig skue.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 493 fSD
Da-Rachas erobrer sin nabo Koi.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 498 fSD
Da-Rachas grunnlegges
Kongen av Djabbe, Anjar, oppretter Da-Rachas som nasjon, og innfører troen på de Ni gudene i landet.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 509 fSD
Problemet med trollmenn og andre kjettere blir større, og sprer seg utenfor Eiron. Kjetterne har stor makt, og mange av dem ser ut til å ha mistet totalt besinnelsen.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 511 fSD
Etter å ha fått fullstendig makt på havet, trekker Panzotta seg ut av krigen og benytter sjansen til å ta kontroll over det meste av handelen som går over havet. Landet forholder seg nøytralt i krigen og handler med alle. Enorme rikdommer siver derfor til øyene.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 515 fSD
Panzotta knuser Kirrais spede forsøk på å sette opp en flåte, og har nå totalt herredømme over havet.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 520 fSD
Panzotta ødelegger den Imperialske flåten.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 533 fSD
Etter en rekke rapporter om gale kjettere og trollmenn som volder stor skade i Eiron, opprettes den Hellige Inkvisisjonen i Eiron for å hanskes med dette problemet.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 543 fSD
Kamper mellom Eiron og Panzotta. Striden ender med at Panzotta ødelegger store deler av den Eiriske flåten, og greier ved hjelp av overløpere å ta over en stor del. Skipsverft over hele Eiron blir ødelagt.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 559 fSD
Troen på Moderen blir tilsidesatt og troen på de nye gudene sprer seg i Panzotta. Trusler kommer fra Eiron, og de sverger hevn over kjetterne som har erklært deres gudinne død.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 560 fSD
En gigantisk storm bryter løs i Eiron. Den varer i elleve dager og volder stor skade. Mange skip forliser og avlingene ødelegges. Det påfølgende år taper Eiron mange slag i krigen og det er hungersnød mange steder i landet.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 561 fSD
Allemissina viser seg for panzotteren Ronaldo Mizi, og forteller han at Moderen døde i strid med Nyx for nesten tusen år siden. Hun ber Ronaldo om å spre budskapet til folket, og forteller at hun og hennes søsken skal stå sammen med dem i kampen mot Gelgarh.
(Oppdatert 16. oktober 2008)

år 562 fSD
Panzotta blir plaget av kultister og demoner som påstås sendt av den mørke guden Gelgarh. Folket er maktesløse mot de mørke kreftene.
(Oppdatert 16. oktober 2008)

år 564 fSD
Den store krigen bryter ut på nytt. Landene har bygd opp nye gigantiske hærer og krigføringskunsten er blitt vitenskap. Nye måter å drepe hverandre på blir hele tiden utviklet. Grusomhetene når nye høyder.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 565 fSD
Sjømannen Donatello D'marco fra Panzotta blir den første til å seile verden rundt. Panzotta oppretter handel med Kirrai og sør-Imperiet kort tid etter.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 697 fSD
Man får en våpenhvile fordi alle landene er plaget av pest og hungersnød. De fleste har ingen tro på freden og begynner oppbyggingen av nye styrker umiddelbart. En fiskerfamilie som ble drevet av med stormen finner en stor øygruppe og slår seg ned der. Flere folk strømmer til ettersom krigene raser på kontinentet, og Panzotta blir dannet.
(Oppdatert 10. september 2003)

år 902 fSD
Kven blir gitt navnet Trilenira av den daværende hertug Johan, som ønsker å sette sitt preg på landet og samtidig hedre sin avdøde kone, som bar samme navn. Dette fører til en del protester rundt om i Eiron, men krigen krever for mye til at Johan kan hindres i å skifte navn på Simals hjemsted.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 1195 fSD
Krigen begynner
Den store krigen bryter ut. Imperiet og Eiron er hovedmotstandere, men alle andre land og folk må velge side eller bli utslettet. Mer eller mindre uavbrutt skal krigen fortsette i fem hundre år. Denne perioden kalles på folkemunne for "den lange vinteren". Klimaet ble kaldere og matproduksjonen falt. Samtidig var det en nådeløs krig i verden som ingen slapp unna. I dag regnes det som sannsynlig at folketallet etter våpenhvilen var omtrent halvparten av det den var før den store krigen. Klostervesenet var på randen av sammenbrudd fordi de fleste munkene hadde falt i strid. Det virker ikke som de hadde tanke for andre hendelser en krigen, for nesten alle skrifter vi har fra den tiden handler om kamp. Kunst og kultur var ikkeeksisterende og en strengere modertro fikk fotfeste. Mange nye påbud og leveregler ble innført for å blidgjøre Moderen.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 1435 fSD
Den første bekreftede kampen mellom en trollmann og kirkeriddere skjer i Haanag. Trollmannen blir drept, men ikke før han har påført ridderne store tap.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 1449 fSD
Et voldsomt regnvær kombinert med uforutsigbare vinder som kommer fra vest forårsaker enorme materielle skader i både Eiron og Imperiet. Det tar nesten to uker før regnet opphører helt, og det går rykter om små dyr som faller fra himmelen.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 1552 fSD
Simals Sverd dannes. Dette er en ridderorden av munker som med blod skal føre alle vantro inn i Moderens favn. De blir fort kjent over hele verden som totalt fryktløse og nådeløse. Det første århundret etter Simals død preges av at munkevesenet sprer seg med enorm fart. Klostrene blir sentre for skrivekunst, modertilbedelse og også ridderopplæring. Folket vendes sakte men sikkert over til modertroen, og når århundret er over er nesten alle vantro i Eiron utryddet. Moderen står alene på tronen. Både Imperiet og Eiron bygger opp styrker av en enorm størrelsesorden. Grensen mellom landene settes ved Skumringsfjellene, men begge stormakter klarer til stadighet å slå seg vei inn i naboens områder, kun for å senere bli slått tilbake.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 1656 fSD
Imperiet setter opp en gigantisk hær for å slå tilbake Simal og hans styrker. Kampene bølger frem og tilbake et godt stykke inn på imperialsk territorium. Til slutt blir de imperialske strykene slått tilbake og må trekke seg tilbake over fjellene. I et desperat forsøk på å fange de eiriske troppene i bakhold sender keiseren den 1. Legion rundt Skumringsfjellene og inn i Eiron. De eiriske troppene tas i bakhold og Simal dør i strid før forsterkninger rekker å komme frem, men hans soldater vinner likevel en strålende seier i det den imperialske legionen blir utryddet til siste mann. I dag finnes det statuer av nesten alle disse mennene i deres fødebyer i Imperiet, og de betraktes som store helter, måtte Moderen slå dem til marken. Simal blir utropt til den første helgen av Moderkirken senere samme år.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 1658 fSD
Livholdt blir erobret og på nytt lagt under Eiron under Simals ledelse. Livholdts hær tar enorme tap ettersom få av de som overgir seg tar i mot Simals tilbud om å sverge troskap til ham og hans gudinne, og blir senere henrettet av Simals offiserer.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 1660 fSD
Krigen har påført Eiron enorme tap og Simal fører en hardere og hardere politikk mot hedningene. Han innser at den eneste måten å få folk til å underkaste seg Moderen er ved bruk av makt. Han setter seg som mål å erobre hele verden i Moderens navn, koste hva det koste vil.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 1663 fSD
Modertroen blir bestemt innført som statsreligion etter en stor samling av landets lærde i Eir, en avgjørelse som støttes av kongen så vel som folket. Det blir bestemt at Eir skal være Eirons religiøse hovedstad så vel som politisk. Tidsregningen eMK trår til.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 1706 fSD
Simal leder sine troende mot Haanag, og landet må snart gi tapt for Moderens styrker og blir igjen en del av Eiron.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 1843 fSD
Simal, en adelsmann fra Kven, har sine første samtaler med Moderen. Han blir bedt om å dra ut å samle alle verdens folk under hennes banner. Hans ord sprer seg i Eiron, og han får mange tilhengere på kort tid.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 2005 fSD
Under shugai Ki-Kaiskuo, samler klanene i øst seg til et løst føydalsamfunn, Kirrai.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 2064 fSD
To store områder løsriver seg fra Eiron etter krigen med barbarene, og blir hertugdømmene Haanag og Livholdt.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 2113 fSD
Eirons fremgang som nasjon har stagnert grunnet barbarinvasjoner fra nord. Tordensønnen legger hele riket i ruiner i løpet av fem harde år før han og hans krigere forsvinner nord igjen. Imperiet tar over hegemoniet grunnet Eirons problemer.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 2161 fSD
Som en respons på trusselen fra nord, erklærer en småkonge ved navn Artemis sitt land som Artemis' Imperium, og begynner å angripe sine naboer på samme måte som Eiron har gjort. Snart er hans rike svært mektig.
(Oppdatert 11. mars 2004)

år 2169 fSD
Skrivekunsten formaliseres og Eiron blir den første sivilisasjonen som starter nedtegnelser av hendelser. Kelos gir hele verden samme navn som sitt eget mektige rike, Eiron. Det første biblioteket opprettes i hovedstaden Eir.
(Oppdatert 3. september 2003)

år 2178 fSD
I et gigantisk slag hvor styrkene til Eiron og Kven lider store tap, klarer Kelos å utmanøvrere Heranis' styrker. Han leder en liten gruppe ryttere inn bak fiendens linjer og dreper Joan i et siste desperat forsøk på å redde dagen. Styrkene til Joan gir opp etter dette, og Heranis faller sammen som et korthus. Sammen angriper Mildred og Kelos sine naboer etter tur. De har tatt i bruk Heranis' kunnskap omkring våpen, og kombinert med Kelos' overlegne ledelse og organisasjon legger de i løpet av ti år under seg hele den nordlige delen av verden.
(Oppdatert 11. mars 2004)

år 2185 fSD
Eiron grunnlegges når høvdingen Kelos samler de omkringliggende stammene til en siste forsvarslinje mot Heranis' styrker. Etter flere suksessrike slag utnevner han seg selv til konge med sine medhøvdingers velsignelse. Han var en stor strateg, og var den første til å trene offiserer grundig i kunsten å lede styrker. Krigsherren Mildred følger Kelos og gjør det samme i nord. Han utroper seg selv til hertug av Kven (senere Trillenira), og de to allierer seg for å knuse Heranis.
(Oppdatert 11. mars 2004)

år 2189 fSD
Kvinnekrigeren Joan legger flere av sine nabostammer under seg, og oppretter kongedømmet Heranis. Det sies at hun var den første som klarte å lage effektive bronsevåpen og rustninger. Hennes kongerike blir mektigere og mektigere og begynner etter hvert å erobre sine naboer. De første skriftrullene vi kjenner til kommer fra hennes styre. Religionen i Heranis var basert på dyrkelsen av en stridsgud og en kjærlighetsgud. Vi vet lite om hva som skjedde med denne religionen; den eneste troen i Eiron det finnes nedskrivelser om etter denne, er den hedenske naturreligionen som var vanlig fram til Moderens Komme.
(Oppdatert 3. september 2003)