Kongeriket Eiron



"Jeg kan ikke fortelle deg alt jeg vet om Kongeriket, frende, for det ville ta år du ikke vil miste. Men jeg vil fortelle deg litt siden du aldri har sett de langstrakte druehavene, eller de gylne åkrene. Når du første gang kommer dit, enten det er sjøveien, fra nord, sør eller vest vil du bli slått til marken av skjønnheten i landet. Intet frodigere landskap eksisterer, og det bør jeg vite, for jeg har sett dem alle."

"Lengst i sør vil du finne druer, og smake utrolige viner til en nydelig solnedgang over hagene. På din reise nordover vil du møte hveteåkre som aldri tar slutt, og spørre deg hvordan alt dette kan bli spist opp? Svaret får du når du rir gjennom steinmurene på den første byen, for ikke å snakke om Kongens by, Eir. Et sydende liv uten sidestykke slår i mot deg som en vegg av stemmer, og mange har lagt på sprang ut igjen i samme øyeblikk. Etter hvert blir man vant til det, og noen, som meg selv, blir til og med glad i det. Jeg har tilbragt mer tid i Eir enn noe annet sted. Her kan alt mellom Stormhavet og Isveggen kjøpes, dog til katastrofale priser."

"Her finner du Kongens hoff og alle hans vasaller. De sprader rundt i byen med sine blanke rustninger og flagrende bannere, og alle som en vet de at nettopp deres familie er kongens favoritt. De får sin makt og rikdom fra sine skattland ute i provinsene, hvor bøndene flittig dyrker deres mark. De bygger sine borger for å beskytte sin familie og innbyggerne, og holder væpnede menn i tjeneste. Dette er vassallenes plikt ovenfor kongen, og slik har det vært så lenge noen kan huske. Kongen selv har kun en væpnet styrke, og det er hans livgarde. Men i den finner du rikets beste menn, og de har aldri lidd nederlag i kamp med en samlet styrke."

"I byene er det laugsrådet som styrer. Det er en samling av alle lederne for samtlige laug representert i byen. Til deres disposisjon står også bygarden, som er byens ordensvakter. Disse er ofte tøffe og nådeløse menn rekrutert fra gaten, og setter du pris på livet gjør du som de sier. Men den virkelige makten, selv om dette ikke akkurat er skrevet på ark, ligger hos kirken. De enorme styrkene av kirkeriddere overgår langt de føydale krigerne. De har også årevis med erfaring fra krigføring i andre land, og det finnes få av dem uten liv på samvittigheten. De dreper med Moderens velsignelse, og alle som ikke kysser ringene deres kysser snart sverdeggen."

"Å si noe om folket i Eiron er som å beskrive hvert enkelt snøfnugg som faller til marken. De er like forskjellige som natt og dag, men samtidig like. Her finner du alt fra det mest harmløse jomfruhjerte låst inne i et kloster, til de mest nådeløse leiesverd. Her finner du fattigdom og nød blant bønder som er falt i unåde, og adelsfamilier som med et daglig forbruk kunne ha fødd halve kongeriket i årevis. Men en ting har de felles, alle de som er født i Eiron, og det er troen på Moderen. Man kan ikke reise langt uten å treffe en velholdt kirke til hennes ære, og alle byene med litt omfang huser en katedral. Klostrene ligger spredt om på de få ufremkommelige stedene som finnes, og mange viktige verk er blitt skrevet under oljelampenes glød opp gjennom tiden."

"Men lov meg dette: Når du kommer til Eiron må du aldri vanære Moderens navn, for det vil koste deg livet. Du kjenner selv til deres forsøk på å tvinge alle andre folk under samme tro, og fortsatt reiser både munker og krigere rundt for å lede fortapte folkeslag til den rette tro. Gjør du dette, vil du bli tatt godt i mot i Eiron, for de er, tross noen særegenheter, et gjestmildt folkeslag. Og hvis du kommer hit igjen etter din reise vil jeg gjerne høre din fortelling. Vel og merke hvis du tar med en flaske av deres beste kryddervin!"
Vandreren

Økologi

Eiron er ett land med overflod. Hva de dyrker avhenger av hvor du er, men her dyrkes det korn, druer, poteter, grønnsaker og frukt. Store flokker med sau gjetes i åser og fjell, mens det på slettene gresser kyr. Langs kysten og i elvene høstes det rikt av vannets arter, og på hvert gårdstun spankulerer det høner. Man skulle tro at alle i Eiron kunne spise variert og godt hver eneste dag, selv om dette ikke er tilfellet. Byggestilen er variert. De med penger og folk bygger i stein, fra små hus til borger. Resten bygger i båndverk og leire eller tre. Men langt fra alle har tak over hodet. I byene er det stort sett trebebygning, mens kirker og kloster stort sett er i stein. Infrastrukturen er den mest avanserte i denne verdenen. Veier strekker seg til de minste avkroker, og hovedårene er lagt i brostein. Langs elvene seiler et utall fraktbåter, og hestekaravanene går uten stans både innad i Eiron og ut over grensene.

Folket

Som tidligere nevnt er landet så stort at folket varierer i utseende og klesstil varierer fra hvilken klasse og område du kommer fra. Men de går mest i lin, ull og bomull i alle farger. Silke er dyrt i Eiron, det samme er skinn og lær siden det meste av viltet er borte. De er dyktige til å sy klær, men moten forandrer seg ustanselig i de øvre kretser, og man har derfor et virvar av klesstiler uansett hvor du drar. Folket er forskjellige også i lynne. I sør er de snarsinte og dramatiske, mens i nord og langs kysten bor det trauste og blide folk med glimt i øyet. Byfolk skiller seg fra bønder og geistlige fra adelen. Man kan leve et helt liv i Eiron og fortsatt bli overasket over hvor forskjellige folk er. Men en ting har de felles alle og en hver, og det er troen på Moderen.

Styresett

Eiron er et monarki basert på føydal maktstruktur. Dette vil si at adelsfamiliene for hundrevis av år siden fikk tildelt landområder av kongen for å forvalte. Bøndene som bor der er landherrens vasaller. Som takk for landet plikter føydalherrene å stille soldater til kongens hær, og holde sitt område fritt for tjuvpakk. Føydalherrene er dommere og jury på sitt eget område. Kongen har på papiret all makt, mens den reelle makthaver er kirken. På grunn av sin knallharde struktur og organisasjon vokste den for lenge siden til å bli en stor maktfaktor. Da de i tillegg red i spissen for Moderens redningstokter mot fortapte folkeslag, og alltid var de som reddet landet fra invasjoner, er i dag Eiron helt avhengig av kirken og deres riddere. Kardinalen er den virkelige lederen i Eiron, og hvis han sier nei, må kongen bare skifte mening. Men de har aldri prøvd å ta makten fra kongen, og gjør sitt beste for å styre med ham i stedet for mot ham. De har enorm oppsluttning hos folket. I byene er det bygarden som holder ro og orden. Ellers er adelstitler arvelige, og de fleste familiene strider om å være kongens yndling. Maktbalansen varierer og titlene har en tendens til skifte eiere med jevne mellomrom. Hertugene har kontroll over enorme fylker. Deres undersåtter kalles Jarler og har også kontroll over omfattene lamdområder. Under dem igjen kommer Baronene som er den laveste føydalherretittelen. De har bøndene under seg. Baronene har gjerne sine borger i eller i nærheten av små landsbyer. Jarlene har gjerne en stor og sterkt befestet borg på landet, samt et "hus" i den største byen i området de kontrolerer. De fire hertugene er det nærmeste du kommer kongen i prakt og rikdom. De kontrolerer hver et enormt landområde samt mange Jarler. Deres enorme befestninger er gjerne mange hundre år gamle, og store byer har vokst opp rundt befestningene. Ytre bymurer blir bygd og flyttet ettersom byen vokser. Folket i Eiron er undertrykt og har ingen rettigheter. De murrer selvsagt over hvor grusomt de har det og hvordan sulten river i dem hver vinter, men alle opprør har hittil blitt grundig slått ned av adelen og kirken. Statsmakten er rett og slett for sterk til at de har noen sjanse. Det er ingen mobilitet oppover, noe som vil si at du blir der du er født i rang. Du KAN derimot slå deg opp som handelsmann eller håndtverker, og mange av denne gruppen er både velstående og mektige, men uten offisiell rang. Det er også mulig å gjøre militærtjeneste og dermed stige i gradene. Den veien de fleste fattige benytter er kirken. Her kan hvem som helst (men en god posjon fanatisme og tro) bli store riddere eller mektige geistlige. Kirken behandler alle likt uansett fødestand.

Religion

Eiron er et monoteistisk samfunn. Moderen er den store skikkelsen alle følger, og hennes ord gjennom de geistlige blir fulgt til punkt og prikke. Troen på at Moderen er den eneste rette tro er bærende, og Eiron har som ett uttalt mål å ødelegge alle andre religioner for så å verve dem til Moderens rekker. Dette gjøres med sverd. De har ingen respekt for landegrenser, og mener at Moderen eier hele verden rettmessig. De stiller seg kritisk til freden.

Rangsystemet starter på toppen med Kardinalen i Eir. Under ham følger Biskopene, Abbeddene, Munkene, Prestene og til slutt Kirketjenerne. I kirkehæren er Justikaren den øverste leder. Han svarer bare til Kardinalen, men har stort sett fritt spillerom for sine Riddere som er den neste rangstittelen. Væpnere og Soldater er de laveste titlene i kirkehæren. Utenfor disse rangsystemene står Inkvisitørene. De svarer ikke til noen og har som formål å jakte på kjettere (alle som bruker trolldom, gir inntrykk av å bruke trolldom, eller på annet vis har fått inkvisisjonen mot seg). Disse tortureres, forhøres, føres til rettsak (som alltid ender på samme måte), og drepes. Avrettelsen varierer fra halshugging hvis du tilsto, med forskjellige grader av oppfinnsome dødsmåter, til brenning hvis du nekter. Ofte følger dette dagsformen til inkvisitøren.

Modertroen

Moderens merke er en nymåne, fullmåne og nemåne satt sammen. Dette symboliserer Moderen, Magna Mater, i Hennes tre manifestasjoner; Hun som gir Liv - Vita Mater, Hun som gir Føde - Alma Mater, og Hun som tar Liv - Mater Mortis. Månen symboliserer at Dagen overvinner Natten. Prester og vanlige folk kan bære måner eller rundinger av forskjellige slag.

Moderen er Lyset, Dagen og Livet, og Moderens motstykke er Hennes onde søster, Natten, Nyx, som er mørket, døden og ondskapen. For å komme trygt gjennom natten bør man be aftenbønnen 'O, mektige Storstjerne' (Io, Stella Magnificum). Stjernene er Moderens voktere i natten, satt ut for å vokte menneskene mot Nattens ondskap. En natt uten stjerner er et meget dårlig tegn. Månen er Moderen som seiler gjennom natten i vente på å bli gjenfødt, og er et symbol på håp, for det viser at Moderen og Dagen er mektigere enn Natten. Dager med ingen eller liten måne er skumle, og møtes med offer og bønn. Storstjernen, den sterkeste vi ser på himmelen, er stjernenes hærfører, og hun sloss med et sverd som skinner i brennende ild, som er lyset vi ser. Alle i Eiron lærer sin Stella Magnificum fra barnsben av.


Io, Stella Magnificum / O, mektige Storstjerne

O, mektige Storstjerne på Nattens himmel,
vis meg veien hjem til min Moders Hus.
La meg få hvile trygt i min Moders favn.
La meg få drikke av Moderens rene hvite melk.
La Moderens vilje skje, og frels meg fra Nattens kulde.
La meg ikke falle for fristelsen til å høste uten å så,
men sving sverdet høyt,
for Dagen skal komme, og Livet skal vinne,
i all evighet,
Io.


Viktige høytider er høst- og vårjevndøgn, sommer- og vintersolverv, samt Simals Fødsel.

Profeten Simal forkynner at Moderen skal føde en Datter som skal vinne verden under seg for Eiron. Ingen vet når.

Rikdom blir sett på som et tegn på at Moderen smiler til deg og er på din side; fattigdom betyr at du lever syndig. Miskunn fra Moderen kan kjøpes med rike gaver til kirken.

Man skal bøye seg for Moderens vilje, og trolldom blir følgende sett på som et overgrep mot Moderens vilje. Henrettelsen av en kjetter er en religiøs handling som kalles en Fullbyrdelse. Fullbyrdelsen er en stor folkefest, og blir gjerne lagt til store høytider, slik at folk skal få muligheten til å komme langveisfra. Under en kjetterprosess får den anklagede ikke vite hva han eller hun er anklaget for, eller hvem som har kommet med anklagen. Hun får ha forsvarer, men det er sjelden noen vil ta på seg å forsvare en som er beskyldt for kjetteri, for det er ofte bevis nok på at en selv er kjetter. Det stilles ikke så strenge krav til bevisførsel i en kjetterprosess; for eksempel vil rykter og antagelser ofte regnes som bevis nok til å få en person dømt. Utgiftene til en kjetterprosess betales av kjetteren eller kjetterens familie.

Inkvivisjonen

Inkvisisjonen titulerer seg med Vili, og kler seg i rødt som symboliserer blod og liv. Inkvisisjonens merke er tre halvmåner i gull med buen mot hverandre.

Kirkeridderene

Kirkeridderene titulerer seg med Corpore. Deres farge er hvit, som symboliserer Moderens melk og renhet, men bare Justikaren, ordenens leder, kan kle seg i ren hvit. Resten av ordenen kler seg i hvitt og grønt, som symboliserer besudlet eller råtten melk, for intet menneske kan oppnå fullstendig renhet. Kirkeridderene har et solkors (et kors med helt like sider inne i en sirkel) som symbol.

Påbud og Forbud

  • All synd mot Moderens vilje gir føde til Natten og gir Henne styrke.
  • Trolldom og naturlig medisin er å motsi seg Moderens vilje, og er derfor den største synd.
  • Vitenskap er tillatt, men ikke kjerringråd som ikke har støtte i skriftene.
  • Det er synd for menn å spille sin sæd på marken og ikke i en kvinnes skjød.
  • Det er synd å besudle melk eller la melk råtne. Det er derfor synd å drikke melk uten å vaske hendene først eller å blande melk med noe, for eksempel ved å lage risengrynsgrøt, ha melk i te/kaffe eller drikke melk mens en tygger noe annet. Mat med melk i, eller ost, kan imidlertid tilberedes av kirkeautoriserte kokker og ystere. Disse kalles io-kokker og io-ystere. Dette kalles io-ost (Ren Ost), eller io-vafler (Rene Vafler) osv. Hjemmeystet ost, eller, Moderen forby, importert ost (Uren Ost), er det en stor synd å kjøpe, selge, oppbevare eller spise. Smør er akseptabelt (melken deles, den ødelegges ikke). (Io-ost smaker ofte til forveksling lik Norvegia...)
  • Det er ikke syndig å drikke og feste, men det er syndig å natterangle.
  • Gravide kvinner skal drikke melk hver dag.
  • Mannen som har gjort kvinnen gravid skal imidlertid ikke drikke melk, han skal gi sin porsjon til sin kvinne. Han skal dessuten ofre til kirken eller til fattige ved hver nymåne til barnet er født. Størrelsen på offeret må fastsettes av en prest eller en munk.
  • Farskap skal være offentlig og ikke holdes skjult.
  • Hvis en kvinne føder et dødfødt eller deformert barn, betyr det at moren har syndet.
  • Menstruerende kvinner skal drikke melk hver dag. Ren Ost regnes under dette påbudet som melk. Å stjele melk eller Ren Ost fra en gravid kvinne straffes med døden.

Taler man imot Moderens Ord, eller prøver å motsette seg Moderens vilje ved hjelp av trolldom eller unaturlig medisin, eller hvis man er av den tro at Moderen ikke er allmektig og denne verdens begynnelse, opprettholdelse og ende, eller hvis man tviler på profetens ord eller kirkens lære, er man en kjetter. Kjetteri er en forbrytelse som er underlagt en spesiell rettsinstans som kalles inkvisisjonen, og straffes med døden. Inkvisisjonen er av kirken og kongen gitt en myndighet som overgår den verdslige, og har derfor rett til å gripe inn i lokale styringsprosesser med suveren autoritet. Til å utøve sin makt har inkvisisjonen støtte av kirkeridderne, en religiøs ridderorden som består av landets desidert ypperste krigere. Ethvert overgrep mot inkvisisjonen eller kirkeridderne straffes med døden, konfiskering av alt familiegods i fem slektsledd (oppover, nedover eller bortover, eller i de rikeste ledd) og leilendingsbånd i fem slektsledd (oppover eller nedover) for overgriperens pårørende.

Militærvesen

Føydalt. Under Kongen kommer Hertugene, Jarlene og Baronene. De har gjerne ansatt kapteiner og sjersjanter for å kontrolere soldatene. Men det er altså adelen som er de øverste militære lederne og de har lang militær utdanning. Mange av Jarlene og Baronene har selvsagt aldri vært i strid grunnet sykdom eller andre beleilige bortforklaringer.

Utenrikspolitikk

Eiron er det eldste skrivende samfunnet i verden, og det med lengst historie. De er et stolt folkeslag som ikke gir ved dørene. Grensene har variert, men i det store og hele har det kun vært marginale endringer. De mener resten av verden bør skjønne at Moderen er den eneste guddommen, og har planer om å forklare det nermere for dem hvis de ikke skjønner det. De hater barbarene i nord men kan ikke gjøre noe med dem annet en å forsvare seg når de kommer ridende sørover. De hater Imperiet fordi det står for alt Eiron ikke står for. De hater Panzotta fordi de har all makt på sjøen og ikke lar Eiron bygge en flåte, og fordi de er så usannsynlig rike. De liker ikke usiviliserte folk, men hvis de kan oppføre seg (og ikke ta Moderens navn i vanry) er det greit. De regner seg selv som uintakelig og uslåelig.