Handelsøyene Panzotta



"Det hadde vært lettere å få en lugar ombord på skipet enn jeg trodde, men det var ikke en lett tur, selv ikke for meg som ikke jobbet. Disse folka var skikkelige sjøfolk, de gikk på jobben om morgenen uten noe knussel og jobbet til langt på natt om det behøvdes. Fritid brukte de på kortspill, skrøner, boksing og fortellinger om hva de skulle gjøre når båten kom i havn.

De siste dagene før vi kom fram til Triangelbyen merket jeg at spenningen ombord økte kraftig, de bokset oftere og det utviklet seg stadig til regelrette slåsskamper; jeg skjønte egentlig ikke hva uttrykket "nå lukter de land" betydde før jeg så dette. De gledet seg.

Så en morgen hørte vi fra kråkereiret at utkikken ropte "land ohoi". De fleste begynte å gløtte mot horisonten stadig vekk, og omtrent en time etter at ropet kom så de land. Så ble alt tauverk og utstyr tatt frem, og det ble lagt til rette for fortøyning. Det første jeg så av byen var spirene på to av de tre festningene som ligger til grunne for navnet Triangelbyen. Og så så jeg foran meg at det åpnet seg en by som myldret av liv.

Før jeg satte foten på landjorda hadde jeg sett representanter fra alle verdens folk der, både i form av slaver, handelsmenn, sjøfolk, tyver og byens øvrige befolkning. Skip i alle former og farger fyllte havnene, for dette er deres by, sjøfolkenes by.

Etter en stund forstår du at alt er lov i denne byen, bare det gjøres på den rette måten. Kamper arrangeres i arenaer der slaver sloss for berømmelse, og kanskje en gang i fremtiden, frihet. På markedene kan du kjøpe alt mellom himmel og jord. Enkelte ting er lettere å skaffe her enn der enn på stedet tingene kommer fra. Dette er helt klart en av de største handelsmetropoler jeg noen gang har sett og noen gang vil se.

Byen er styrt av de tre "Familiene" som alle er enige om èn ting; Krig på fastlandet er bra for handelen."
Vandreren

Økologi

De som har kommet hit i løpet av årene har tatt med seg kulturer og vaner fra der de kom fra. Både når det gjelder byggeskikk, mat, klesstiler og andre ting. Dette er likt for alle byene som ligger på øygruppen, med små variasjoner. Det betyr at man har et svært fargerikt sammensurium av skikker og kulturer på disse øyene. I mat blir det brukt stort sett alt som brukes kan, pluss litt, men det som er billigst er selfølgelig fisk og grønnsaker da mange av byens vanlige folk er fiskere og landbrukere som strever for livets opphold.

Folket

Mesteparten av folket på disse øyene vil før eller siden ta hyre på en båt, og de vil få - eller har fått - kjenskap til fastlandets geografi og skikker på den måten.
Klesstilene på disse øyene varierer sterkt - du kan finne det meste her med unntak av tunge rustninger, tunge våpen, og skjold - man trenger gjerne en fri hånd til å holde seg fast.
Den vanlige innbyger vil foretrekke lette, små våpen og en løs og ledig klesdrakt. En ting man bør huske når man er i kontakt med folk fra disse stedene er at de som er ubevæpnet har blitt fratatt våpnene.

Styresett

Øyenes affærer som en enhet styres av et råd som har fire seter, tre av disse setene fylles av overhodene til de tre Familiene (syndikatene) som ble nevnt tidligere.
Det fjerde setet står tomt, da innehaveren har vært forsvunnet i mange hundre år. Ingen sier hans navn da alle vet at det fører med seg stor ulykke. Det er vel også tvilsomt at mange husker navnet hans lenger.
Øysamfunnet styres altså i praksis av et råd bestående av èn representant fra hver av de tre Familiene.

Religion

Panzotta har sine egne guder, selv om flere også tilber andre lands guder og religioner. Moderen tilbes på Panzotta, som en gudinne som ofret sitt liv for å ødelegge den grusomme Nyx, men hun har ingen tempel eller prester der. Ut fra den døde kroppen til Moderen, sprang syv nye guder, Panzottas herskere og beskyttere. Disse er:

Allemissina, handelens og lykkens gudinne

Allemissina regnes som den største og viktigste guddommen i Panzotta, og gudenes overhode og leder. Hun var den første som sprang ut av Moderens døde kropp, og den første til å vise seg for folket. Allemissina belønner de som er kløktige og selvstendige, og oppmuntrer til å reise langt for å finne nye handelsvarer og foretningspartnere. Offer til Allemissina er ofte i form av et løfte om andeler av en handel man har tenkt å gjøre, eller av premien i et veddemål. Sorthan er hennes elsker, og Suna er hennes nærmeste allierte. Allemissina framstilles som regel som en leende, vakker kvinne med rødt hår, og hennes symbol er en kjøpmannsvekt. Det finnes templer til Allemissina over hele Panzotta.

Arthanis, styrken og stridens gud

Etter at han steg ut av Moderens legeme som den femte av Panzottas guder, ble Arthanis gitt sitt verv som Panzottas hærfører og beskytter av Allemissina. Han bærer et veldig skjold og et mektig sverd som Templani har lagd til han, og ingen er hans like i kamp. Arthanis belønner dem som er uredde og nådeløse i strid, men oppfordrer Panzottas folk til å unngå strid om mulig. Men hvis man må ty til våpen, skal man aldri nøle. Arthanis' ord påpeker gjentatte ganger hvor viktig det er å vite når man skal sloss, og når man skal avvente, men at man aldri skal la være å bruke kløkt. Offer til Arthanis er gjerne våpen, eller gjenstander tatt fra falne motstandere. Templani er hans elskerinne og nærmeste allierte, selv om han også er en god venn av Galathos. Han fremstilles som en stor, massiv blond mann med vakre trekk, som bærer et skjold og et sverd. Hans symbol er skjoldet og sverdet.

Galathos, havet og stormenes gud

Havets gud var den andre som steg ut av Moderens kropp, og han regnes som den nest største og viktigste guddommen i Panzotta etter Allemissina. Galathos er lunefull og uforutsigbar, og alle gjør rett i å frykte han. Likevel belønner han dem som tar sjanser og trosser havets vrede. Offer til Galathos kan være nesten hva som helst, og gjøres som regel før en lengre sjøreise. Suna var tidligere hans elskerinne, men hun ble lei av hans uforutsigbare lune og støtte han fra seg. Han fremstilles som regel som en kraftig, men gammel og sint mann. Hans symbol er et skip som rir på tre bølger. De fleste havner i Panzotta har minst et lite offersted til Galathos.

Gelgarh, løgnen og hatets gud

Gelgarh var den siste guden som ble født av Moderens døde kropp. Han tilbes bare av mørke og fortapte sjeler, for han er hatefull og misunnelig på de andre gudene, på grunn av alt det vakre de skapte før han ble født, og på grunn av at de delte menneskenes gunst mellom seg uten at han fikk noen. Han regner seg selv som sønn av Nyx, og ikke Moderen. Han belønner de svikefulle og de som ofrer andre til sin egen fordel. De regnes som ulykke å si hans navn høyt, særlig ombord et skip. Han fremstilles enten som en vakker ung mann med mørkt hår, eller et enøyd, trollaktig monster. Hans symbol er et mørkt, ondskapsfullt øye. Det er svært få tempel dedikert til Gelgarh, og alle er nøye gjemt.

Sorthan, skjebnen og reisenes gud

Skjebneveveren var den tredje til å skapes etter Moderens endelikt. Han eier intet, for alt vil bli hans til slutt. Alle døde sjeler havner til slutt hos han, med mindre Gelgarh lykkes i å stjele dem. På grunn av denne konkurransen, er det et evig og bittert fiendskap mellom de to. Det er opp til hver enkelt å skape sin egen skjebne, men hvis man ikke har Sorthans gunst, vil det gå en ille. Han belønner besluttsomhet og mot, og offer til Sorthan er ofte i form av et løfte om å utføre en eller annen storhet. Allemissina er hans elskerinne, og han samarbeider ofte og tett med alle de andre gudene, med unntak av hans fiende Gelgarh. Han fremstilles som en dyster mann kledd i grå kappe med hette, og hans symbol er et timeglass. Sothan har få egne tempel, men mange tempel dedikert til en av de andre gudene har et offersted til Sorthan.

Suna, kjærlighetens og skjønnhetens gudinne

Den siste til å fødes før Gelgarh, Suna blir ofte sett på som de andre gudenes lillesøster. Ingen er så vakker som henne, og hennes sang og latter bryter selv det verste tungsinn. Hun belønner dem som skaper vakre ting, særlig poesi, sang og god vin, og dem som må sloss for sin kjærlighet. Offer til Suna er alltid i form av en sang eller et dikt, eller en vakker gjenstand. Allemissina og Templani er hennes beste venner og nærmeste allierte. Hun fremstilles som en utrolig vakker, ofte syngende blond kvinne kledd i hvitt eller sterke farger. Hennes symbol er en hvit due som bærer en rose. Sunas tempel er ofte små, men mange og vakre, og i stand til å fylle de fleste med sjelefred.

Templani, kunnskapen og håndverkets gudinne

Som den fjerde guddom, fikk Templani oppdraget å samle, bokføre og huske all kunnskap. Hun belønner dem som samler kunnskap eller mestrer et håndverk, og dem som bruker sine ferdigheter godt og nyttig. Offer til Templani er gjerne en hemmelighet man forteller videre, eller et stykke særlig godt eller uvanlig håndverk. Arthanis er hennes elsker, og Suna hennes nærmeste allierte. Hun fremstilles som en middelaldrende, nesten moderlig kvinne med mørkt hår, som ofte bærer en eller annen form for redskap eller en bok. Hennes symbol er en skriftrull og en hammer. Templanis tempel er få, men ofte store, og mange av dem inneholder biblioteker.


Gudenes offersteder har sjelden noen egen prest, men i de fleste tilfeller en eller to oppsynsmenn. Disse er like ofte prester som ikke. Alle tempel har minst en prest for hver av guddommene tempelet er dedikert til. Som et tegn på gudenes enorme makt, gir de ofte sine prester mulighet til å gjøre mindre mirakler. Vanlige folk, uansett stand, kan be om å få et slik mirakel oppfylt for seg, men man må alltid ofre til guden, og betale presten for tjenesten. Det hender at prester benytter mirakel for å redde liv ut fra sin egen godhet, men det er ingen som forventer dette. Hvis noen blir skadd, eller faller offer til en sykdom, er dette Sorthans vilje, og kan man ikke gjøre bot for å rette det opp, betyr det at man ikke har fått skjebneveverens gunst.

Utenrikspolitikk

Hver av byene har en liten garnison som opprettholder "lov og orden". Hver av Familiene har også en garnison i hver av byene som jobber for å beskytte Familiens interesser. Den virkelige makta ligger i sjøfarten - det er ingen som kan måle seg med Panzotta på sjøen. Hvis noen andre skulle finne på å sette et for stort eller for sjødyktig skip på sjøen er det enhver skipper som flyr Triangelbyenes fargers oppgave å sørge for at sjødyktigheten på disse skipene blir redusert.
Mange båtbyggere fra øyene har tjent gode penger på å hjelpe andre nasjoner med å bygge båter for en god pris, for deretter å kapre båten med en gang den er i åpen sjø og ta den med som sin egen hjem til øyene.