Lydriket Dunkelwald



Øst for Eiron og Imperiet ligger et merkelig lite land, et land som svært få har besøkt. Dunkelwald, kalles det. I mange år reiste jeg rundt i verden før jeg i det hele tatt fikk vite at det fantes. Det var mens jeg var gjest hos en Shugai i Kirrai jeg først hørte om Dunkelwald, et lite lydrike til Kirrai som lå i skogen mellom Shugaienes rike og stormaktene. Grepet av min sedvanlige nysgjerrighet, var jeg snart på reise mot det lille landet.

Aldri har jeg møtt et så stillferdig og innsluttet folk, ikke en gang hos folkene i nord. Jeg ble tatt godt i mot, dog til tider med stor undring, men det var nesten som om folket var redde for å snakke med meg. De hadde lite, Dunkelwalderne, men det lille de hadde var de villige til å dele. Skjønt, jeg lurer litt på om de gjorde det mer av frykt enn av gjestfrihet...

Flere ganger la jeg merke til at de satte ut mat og varer i skogen. Morgenen etter, var disse tingene borte, og jeg aner ikke hvem eller hva som hentet dem. Aldri gikk noen ut om natten, og når jeg ytret et ønske om å tilbringe kvelden ute i skogen ble jeg bønnfalt om å bli inne. Bonden jeg bodde hos tilba meg minst halvparten av alt han eide, inkludert hans yngste datter, hvis jeg bare ble inne, så til slutt fikk han overtalt meg. Jeg tok selvfølgelig ikke imot gavene hans, men det var tydelig at han ikke ønsket at jeg skulle gå ut.

Folket er kanskje merkelig, men landet er vakkert, med grøderik jord, og eldgamle, dype skoger som rekker så langt som øyet kan se. Trass i å være et lydrike til Kirrai, så jeg ingen derfra i hele det året jeg tilbrakte i Dunkelwald. Faktisk så jeg ingen andre enn de innfødte. Jeg syntes dette var merkelig, men etter måten jeg ble behandlet på, vil jeg tro at gjester er sjeldne her. Svært, svært sjeldne.
Vandreren

Økologi

Bestående av gamle, mørke skoger, er Dunkelwald et naturskjønt område hvor det er relativt enkelt å drive jorda. Den mørke leirjorden, som opprinnelig har gitt området sitt navn, gir næring til mange slags vekster, og det er godt med vilt i området. Vintrene er derimot harde, med langvarige stormer som ofte kommer inn fra fjellene i vest sammen med kraftig snøvær.

Folket

Folk i Dunkelwald er ofte enkle både i tankegang, klessdrakt og av utseende. Mange ser det som viktig å ikke skille seg ut, men være så lik mengden som mulig. De fleste av dem lever på fattigdomsgrensen, trass i de gode jordforholdene. Dunkelwaldere smiler lite og er ofte engstelige.

Selv om landet er relativt stort, er det sparsomt befolket. Dunkelwalderne snakker aldri om det, men dette er på grunn av de som bare omtales som Dem. De fra skogene. Sjølfolket. Mesterne. Å snakke om Dem betyr ulykke, for alle vet om det forferdelige som skjedde med nabolandsbyen for ikke så mange år siden. Hvis man ser Dem, er det ute med en. Kort sagt, innbyggerne i Dunkelwald er noen stakkars sjeler som stadig lever i frykt for det som bor i skogene, og som gjeter menneskene som dyr.

De som bor i skogene må blidgjøres. Dette kan gjøres med mat, ved, andre råmaterialer. Noen ganger vil sjølfolket ha noe spesielt. Da dreper de en og en i landsbyen helt til de får det de vil ha. Ofte vil de ha våpen.

Navn i Dunkelwald har ofte en tysklydende eller østeuropeisk stil. Etternavn tas ofte fra stedet man bor, men ikke alltid. Eksempler er Stefan von Kërbstadt, Nikolai Waldburg, Hans Erdvoll, Miriam Older eller Anna Schmidt.

Klesstilen er enkel og svært moderat. De fleste kler seg i praktiske, slitesterke klær av lin og ull, i enkle og gjerne mørke naturfarger.

Styresett

Politisk er Dunkelwald et lydrike under Kirrai. Offisielt er det en del av Shugaienes rike, men det er verken politisk eller militær vilje til å holde på området. I praksis styrer landsbyene seg selv, uten noen nevneverdig sentral administrasjon.

Lover, Regler og Skikker

Det finnes ingen skrevne lover i Dunkelwald. Tvister løses som regel gjennom landsbyråd, der alle som vil får uttale seg, før de eldste og/eller rikeste tar en avgjørelse. Strafferett, til den grad det kan kalles dette, foregår på samme måte. Straff er nesten utelukkende bøter, eller utvising, noe som så og si likestilles med dødsstraff. Ofte er skammen ved å måtte stå foran hele lokalsamfunnet nok til å holde folk fra forbrytelser. De illgjerningene som oftest straffes er tyveri, skade på annen manns eiendom, voldtekt, og mord.

Religion

Weldt, naturen, blir ofte tilbedt som en slags gud i Dunkelwald. Hun er godhjertet og fryktelig på samme tid, hun gir og tar liv. Men selv ikke den mektige Weldt, som er mor til alt levende, kan beskytte en mot sjølfolket. De tar det de vil ha, og hvis de vil kue Weldt, kan hun ikke stoppe dem. Weldt gir og tar uten hensyn, så det er umulig å vinne hennes gunst igjennom offer; derfor passer folk heller på å gi Dem det De vil ha.

Militærvesen

Dunkelwald har ingen fiender, og heller ingen militærmakt. Det hender at landsbyene organiserer jaktlag hvis de trues av slagbjørn, troll eller andre skapninger. Under en eventuell invasjon, vil antagelig Kirrai sende soldater for å forsvare landet.

Utenrikspolitikk

Det er svært sjelden noen drar til Dunkelwald, og enda sjeldnere at noen drar ut derfra. Bortsett fra en og annen korrespondanse med herskerriket Kirrai, har Dunkelwald ingen kontakt med omverdenen.