Da-Rachas duur Taroq



"Av alle steder jeg noensinne har besøkt, så må Da-Rachas være det som virker mest fremmed for våre øyne. De slår hverandre, de dreper med den største selvfølgelighet, og de tilber guder som mange vil betrakte som onde. Likevel er ingen av disse trekkene tilfeldige. Svært lite er tilfeldig i dette veldige riket. Alle disse skikkene som synes for oss så nådeløse er basert på lange tradisjoner.

Det var ikke så lenge jeg kunne oppholde meg i Da-Rachas, for særlig gjestmilde er de ikke. Etter å ha møtt reaksjoner som varierte fra uvennlig til direkte fiendtlig, møtte jeg en handelsmann som sa seg villig til å huse meg en stund, mot en klekkelig sum. Han ga meg ikke en tøddel mer enn det vi hadde avtalt, men på det tidspunktet var jeg glad til bare jeg fant noen som ikke prøvde å drepe meg.

Jeg snakket med mannen, og spurte ham hvor jeg kunne lære mer om religionen deres. Svaret hans fortalte meg mye. Han sa at jeg ikke for noen pris måtte avsløre at jeg ikke var rettroende. Noen var som ham og brydde seg ikke noe særlig, men det fantes nok av dem som mente hedninger ikke hadde livets rett. Etter å ha betalt ham en ny slump med penger lærte han meg nok til at jeg kunne gå rundt maskert som rettroende uten at folk ble mistenksomme. Det lettet oppgaven min mye."
Vandreren

Økologi

Da-Rachas duur Taroq består for det meste av store, fruktbare sletter. Det finnes også en del skog ute ved kysten. Mye av marken er dyrket, og befolkningsmønsteret er preget av jordbruk med noen få store byer. Midt på øya finnes et stort fjell, Anachmat, som det er tabu å bosette seg i nærheten av. Rettroende i Da-Rachas regner dette som gudenes bolig.

Folket

Det er nesten ingen innflyttere i Da-Rachas duur Taroq. De som er, har alle måttet frasverge seg sin egen religion og begynt å tilbe de Ni. Befolkningsmassen i Da-Rachas er derfor rimelig homogen, med unntak av det koiiske stammefolket i nordvest (se Koi, under).

Slavehold er vanlig. Slaver kues så mye som mulig, og tortureres gjerne, men dette har mer å gjøre med da-rachanernes sære æreskodeks å gjøre enn et reellt behov. Enhver slave skal rituelt piskes en gang hver dag. Glemmes dette, kan slaven finne på å gjøre opprør og rømme eller drepe sin mester.

Den langt vanligste husholdningen i Da-Rachas er storfamilien. Så mange generasjoner som mulig bor sammen, og blir styrt av et familieoverhode (jinna). Jinnaen skal helst komme til makten ved hjelp av enten intrigering og korrupsjon eller regelrett voldsbruk, ikke popularitet. Det blir regnet som positivt å ha tatt livet av ett eller flere familiemedlemmer for å bli jinna. Dette kaller da-rachanerne «å forsegle familien i blod». Hvis noen spør hvorfor det i det hele tatt kan være positivt å ta livet av sin egen familie for å herske over dem, vil man som regel få ett av tre svar:

1. Denne ordningen er innstiftet av gudene og er derfor hellig.
2. Ved å drepe svake familiemedlemmer styrkes familien totalt.
3. Ved å drepe sterke familiemedlemmer fokuseres familiens styrke.

En jinna har absolutt makt over familien. Han eller hun eier alle familiens slaver, og kan også selge familiemedlemmer som slaver. Samme æreskodeks gjelder her som for mester og slave, bare i mindre ekstrem grad. En jinna som er for slapp, risikerer å få en sammensvergelse mot seg og bli tatt av dage.

I ethvert forhold mellom to personer i Da-Rachas er det en dominator og en som blir dominert. Det finnes ingen likemenn. I en gruppe på flere personer vil det derfor alltid være en hakkeorden. Den som dominerer plikter å slå den eller de som blir dominert med jevne mellomrom. Å ikke gjøre dette er å vise manglende respekt til sine undersåtter - det er som å si at vedkommende ikke er sterk nok til å drepe sin dominator.

Drap er ingen forbrytelse i Da-Rachas. Drapsforsøk, derimot, regnes som en ganske alvorlig forbrytelse hvis det ikke lykkes. Å ikke lykkes i et drap er dessuten syndig ifølge religionen.

Det finnes to hovedspråk i Da-Rachas, koiisk og Gudenes Språk. Det folk snakker til vanlig er koiisk, mens Det Hellige Språk blir brukt i templene, til seremonier, høye titler og viktige stedsnavn. Det blir regnet som syndig for en rettroende å ikke drepe en hedning som tar Gudenes Språk i sin munn. Unntak gjøres dog for stedsnavn og titler.

Da-Rachas betyr «Alle-Provinsen» eller «Samle-Provinsen», altså «Riket». Da-Rachas duur Taroq betyr «Tusmørkets Rike».

Da-rachanske navn er alltid på koiisk. Å ta seg et navn på Gudenes Språk er en fornærmelse mot gudene. Man har generelt ikke etternavn, men hvis man vil vise hvor man hører hjemme, kan man legge til hvilken jinna man tilhører, og hvilket rachas man kommer fra. Om for eksempel en person heter Jalan, så kan hun si at hun er Jalan av Ghedug jinna, Draha rachas. Hun kan også si at hun er Jalan av Draha rachas, eller Jalan av Ghedug jinna.

Koianere har en litt annen skikk. De er organisert i stammer som har et fast navn, gjerne etter en stamfar. Stammenavnene er alltid «Jinn-» etterfulgt av navnet. Koianeren Adenai vil således presentere seg som Adenai Jinn-Edwe i formelle sammenhenger.

Eksempler på vanlige mannsnavn er Adenai, Adwat, Ajekrai, Anwar, Dakhiz, Darpag, Ghedug, Huntab, Lejjat, Sinabai, Surunai og Urrokhiz. Eksempler på vanlige kvinnenavn er
Aleanet, Denbet, Djete, Edecin, Edwe, Jalan, Jebet, Natawe, Olu, Pancet, Ragwa, Sejju og Yeret

Da-rachanere går gjerne i mørke farger, og dekker til så mye av kroppen sin som mulig. Ull og råsilke er vanlige materialer; lin er mindre vanlig, men forekommer også. På grunn av fargeprosessen brukes svart lite av andre enn de aller rikeste; mørkebrunt og koksgrått er desto vanligere. Blant soldater er det også vanlig med blodrødt (for de rike) og rustrødt (for de mindre rike).

Et plagg de fleste da-rachanere går med er en hette med en kort, sirkulær kappe under, som når omtrent til albuene. Hetta er spiss, men uten strut. Plagget festes med en hekte foran i halsåpningen. Materialet er vanligvis ull.

Et annet vanlig plagg er en lang skjorte i råsilke. Den kneppes foran og når omtrent til knærne, og den har vanligvis mansjett. Ofte har man en syrkot utenpå.

Det hærstyrkene har av uniformt plagg er et lang (omtrent 3m) skjerf som draperes over venstre skulder og under høyre arm, ned til midjen. Endene som henger ned fra venstre skulder skal også nå omtrent til midjen, og hele skjerfet festes til plagget under med ei rundspenne ved venstre skulder. Den framre enden bærer emblemet til korpset soldaten er med i. Hvert rachas har sin egen farge på skjerfet. Garden er de eneste som har helt svart
skjerf.


Koi


I nordvest finnes det en liten nasjon som innbyggerne kaller Koi. Det dreier seg om et nomadefolk som har én by, som også heter Koi. Byen har ingen fast befolkning, men er ikke stort mer enn en glorifisert markedsplass.

Offisielt er Koi en del av Da-Rachas, og alle koianere følger Da-Rachas' religion. I realiteten har koianerne en helt annerledes og mye mer forsonlig kultur enn da-rachanerne. For eksempel regner de det som en uting å drepe og slå hverandre.

Styresett

Da-Rachas er delt inn i 31 rachai, eller provinser. Provinsene har en innbyrdes hakkeorden. De sju rachai som inneholder en hellig by (dvs. har et tempel med en av de sju hellige klokkene) er på toppen, med hovedstaden Anuchru nest øverst. Aller øverst står Anachmat, Gudenes Rachas, hvor Talandolog regnes som Andosh (overkonge). Lavest i rang står de rachai som var de siste provinsene i det koiiske riket.

Den verdslige herskeren har tittelen Da-Dosh og er eneveldig. Han sitter i Anuchru og har ingen jinna over seg. Derimot regnes han som jinna for staben sin, som består av et tusentalls ansatte ved palasset. Nåværende Da-Dosh heter Lejjat og har sittet i nesten 20 år.

Da-Dosh har en rekke vasaller, som er herskere i hvert sitt rachas. Disse har tittelen Dosh og har også betydelig makt. De har blant annet ansvaret for å kreve inn skatter i sitt rachas.

Da-Rachas' 31 rachai i rekkefølge
  1. Anachmat
  2. Anuchru
  3. Gardum
  4. Toknoh
  5. Drokhnas
  6. Garhag
  7. Anzag
  8. Urdun
  9. Edyeb
  10. Djibehe
  11. Draha
  12. Cocai
  13. Haradh
  14. Aghez
  15. Urulu
  16. Denhez
  17. Aranyeb
  18. Ilara
  19. Ayya
  20. Sawah
  21. Mandyeb
  22. Surhez
  23. Ju
  24. Kerhez
  25. Sakaryeb
  26. Memenyeb
  27. Djuha
  28. Ib
  29. Jinn-Anwar
  30. Jinn-Huntab
  31. Da-Koi

Lover, Regler og Skikker

I prinsippet er det den sterkestes rett som gjelder overalt i Da-Rachas, og den sterke kan bare ta for seg. Da-Rachas' «grunnlov» er gitt til landet av Talandolog, og inneholder i grunnen bare hva som kan gjøres.

1. Enhver rettroende skal forholde seg til et hierarki. Man har folk over seg og folk under seg, men ingen ved siden. Det er altid en hersker og en hersket.
2. Ved å drepe noen over seg i hierarkiet, tar man dennes plass.
3. Hvis en over i hierarkiet dør uten å bli drept, rykker alle under ett hakk opp.
4. En jinna hersker over sin familie, og har rett til å bestemme nye lover for resten av familien.

Det er også til enhver tid et antall forbrytelser som regnes for straffbare. Nøyaktig hva disse er, defineres av Da-Dosh. Når en ny Da-Dosh tiltrer, er det tradisjon at vedkommende forkaster alle de gamle forbrytelsene og definerer noen nye. På den annen side har det de siste par århundrene vært de samme forbrytelsene som blir definert, bare på litt forskjellig måte hver gang.

Dømmende makt er også hierarkisk. Øverst sitter Da-Dosh, deretter Dosh, deretter jinna. Hvis forbrytelsen blir begått av en soldat, blir dømmende den offiser som står nærmest over en.

Straffen er alltid halshugging. Man kan, hvis man blir dømt, be om nåde. Hvis dømmende myndighet gir den dømte nåde, får vedkommende lov til å ta sitt eget liv framfor å lide den vanæren det er å bli henrettet.

Følgende er straffbare handlinger under Da-Dosh Lejjat.
  • Å åpent benekte eller vanære gudene.
  • Å utøve trolldom.
  • Å mislykkes i å drepe samme person tre ganger på rad, eller så mange ganger at man fornærmer noen over en i hierarkiet.
  • Å trekke våpen mot en bevæpnet person uten å ta på seg maske, eller å la være å ta på seg maske etter å ha trukket våpen mot en som deretter også trekker blankt.
  • Å stjele fra noen over en i hierarkiet.

Særlig det første punktet er svært åpent for tolkning. De fleste regner for eksempel derertering som å vanære Golkoth. Å forbinde et sår man selv har forårsaket er å vanære Achada, å gjøre noe visnende friskt igjen er å vanære Shasta, og så videre (se Religion).

Religion

Ifølge da-rachansk filosofi består verden av folk som vandrer mørkets sti og folk som vandrer lysets; de står alltid i opposisjon til hverandre og vil alltid være hverandres fiender. Gudene vandrer ikke noen av stiene, men befinner seg i Balansesonen mellom lyset og mørket. Det er umulig for et menneske å bytte sti i løpet av livet, fordi en da må igjennom Balansesonen. Der vil ens sinn bli utslettet av sin egen ufullkommenhet, og en blir bare et tomt, sjelløst skall.

Alle rettroene da-rachanere vandrer mørkets sti, etter gudenes bud. Det betyr i bunn og grunn at de prøver å være onde. De fleste mener man bør rendyrke sin status som menneske (være så onde som mulig), mens et fåtall mener man bør komme nærmest mulig Balansesonen for å komme nærmere gudene. Denne siste gruppen kan for eksempel tenkes å tolerere besøk fra
ikke-troende.

Religionen er polyteistisk, og man tilber de Ni Gudene, som er høyst tilstede i verden og har bolig i fjellet Anachmat. De har ifølge religionen eksistert like lenge som verden, og deres makt over de rettroende er absolutt. Som alt annet i Da-Rachas er gudene ordnet i et hierarki.

  1. Talandolog, Overkongen
    Talandolog er hersker over gudene og teknisk sett Andosh, overkonge, for hele Da-Rachas. Det sies at han visker i øret på Da-Dosh hva som er det rette å gjøre. Formelt er han gud for herskere, militære ledere og de som higer etter direkte makt.

  2. Dashat, Konkubinen
    Der Talandolog er gud for direkte maktmennesker, hersker Dashat over de som øsker å få seg makt ved hjelp av list. Hun oppfordrer folk til å skaffe seg indirekte makt, bruke andre som stråmenn, snikmyrde og intrigere i gangene.

  3. Golkoth, Beistet
    Stridsherskeren, Våpnenes Venn og Beistet er alle navn på denne guden, som de sier snart vil prøve å bli kvitt Dashat. Han er alle soldaters rettesnor, og ifølge den rette tro er det hans fortjeneste at Da-Rachas' hær ikke taper.

  4. Simanash, Dommeren
    Simanash hersker over døden, og vet å sortere de som dør ærefullt og de som har syndet på noe vis. Som synder regnes for eksempel å mislykkes tre ganger i drap, å miste masken i strid, og å ta parti med de som vandrer lysets sti. De som dør av alderdom, sykdom eller ved henrettelse blir også sortert blant de æreløse. Å dø i strid er alltid en ærefull død.

  5. Achada, den Blodige
    Achada har en spesifikk funksjon. Det er nemlig hun som skal æres når man har spilt blod, enten det er ens eget eller andres. Hvis man vil spille mye blod kan man også på forhånd be en bønn til henne. Det er vanskeligere å få det til å gå andre veien - be henne om at lite av ens eget blod blir spilt - og ber man henne om det, hender det vel så ofte at hun gjør det motsatte av det du vil. Man kan derimot be om hjelp mot forgiftelse.

  6. Suf, Kunnskapskilden
    Dette er en gud som gjerne settes i forbindelse med Golkoth Beistet, for Suf er guden for kunnskap, som sier at du må kjenne din fiende før du kan overvinne ham. Suf er også guden for taktikk. I enkelte sammenhenger er han gud for medisin, og settes i forbindelse med Achada.

  7. Anadaur, Øverste Jinna
    Anadaur (-ao-, ikke -æu-) er hjemmets gud, og er den som oftest blir nevnt når det blir snakk om familiehierarkier. Han sier nemlig hvordan familieoverhodet må tukte sine undersåtter, og hvordan slaver skal behandles. En jinna som er for slapp, blir straffet av Anadaur.

  8. Shasta, den Råtnende
    Denne gudinnen styrer forråtnelsen, men har også ansvar for vær og hvordan grøden blir. Ille går det med den som glemmer å ofre til henne. Da-Rachanerne ser ikke på forråtnelse og nytt liv som et kretsløp; i stedet forfekter de at alt som råtner tilfaller gudene, slik alt må. All materie og all kraft flyter i retning gudene, som er dens rettmessige eiere, og Shasta ser til at dette skjer.

  9. Garnoktoh, Utbryteren
    De åtte første gudene sier at det å være menneske er en gudegitt status som Da-Rachas' innbyggere har fått av dem, og de har å være takknemlige for det. Den niende guden, Garnoktoh, mener menneskene bør forkaste sin form og «forbedre» seg selv, både mentalt og fysisk. Han oppfordrer også sine tilbedere til å bruke magi. Garnokhtoh-sektens medlemmer har gjerne et utseende som rangerer fra forstyrrende til monstrøst, med tentakler, klør og tenner i hytt og gevær. De forfekter en ganske forkvaklet filosofi, som for eksempel innebærer at empati ikke bare er en svakhet, men et trekk som må lukes ut av genpoolen. Garnokhtoh-kultister er rimelig psykotiske.

Militærvesen

For en kriger fra Da-Rachas duur Taroq er det synd å vise hud i kamp. Isse, nakke og hender går til nød an, men torso, armer og bein skal tildekkes. Aller mest syndig er det å vise ansiktet sitt i kamp. Derfor går alle krigere med maske når de skal slåss. Det er en stor vanære å miste masken sin i kamp. En da-rachansk soldat lager den masken han eller hun selv foretrekker. Følgelig forekommer de i alle varianter, men det vanligste er at de forestiller et grotesk ansikt malt i gilde farger.

Ifølge da-rachansk æreskodeks må en dominator slå sine undersåtter for på den måten å vise respekt for deres styrke og ambisjon. Da-Dosh er den største dominatoren av alle, så han trenger den største kjeppen: Hæren. Det er flere hundre år siden den da-rachanske hæren beveget seg utenfor Da-Rachas' grenser, men den brukes stadig vekk mot egen befolkning for å holde dem nede.

I og med at hæren må være ved full styrke når den slåss, er det ikke lov å drepe sine medsoldater under et felttog. I fredstid er det selvsagt full anledning til å stige i rang ved å fjerne de som er over seg...

Da-Rachas' flåte er ikke skilt ut som noen egen del, men er en del av hæren. Det dreier seg uansett ikke om særlig mange krigsskip, men først og fremst skip til troppetransport. De få kriggskipene som er brukes nesten utelukkende til å eskortere troppetransportene.

Utenrikspolitikk

Da-Rachas blander seg nesten aldri i det som foregår utenfor landets egne grenser; heldigvis vil de fleste si. Når de gjør det, er det nesten utelukkende for å legge fram et ultimatum. Dog hender det at Da-Dosh sender representanter til store, utenrikspolitiske hendelser for å se hva som skjer. Disse vil sjelden uttale seg, men er der bare for å observere. Slike representanter er gjerne en liten gruppe væpnede menn fra Da-Doshs personlige garde.